Hvis jeg kunne velge kaptein

I år rommer hilsenen et større håp og ønske enn vi kanskje tidligere har lagt i det. Året vi har lagt bak oss har vist at alvorlige hendelser kan ramme brått og brutalt. Vi lever i et land og i en tid hvor vi er vant til å ha kunnskap og midler til å håndtere store utfordringer og kriser. Vår velstand og vår kunnskap har berget oss gjennom krevende perioder tidligere. Nå møtte vi noe som var større. En pandemi hvor vi verken hadde kunnskapen eller verktøyet. En hel verden stod i samme utfordring. I usikkerhet. I noe helt nytt og fremmed. Det krevde noe mer av oss alle. Og noen måtte ta ansvar og lede oss frem til en løsning. Håpet vi på.

Lederskap er å ta ansvar og stå i det. Nå har vi med egne øyne sett hva det innebærer. Den ene lederen etter den andre står frem med sin kunnskap og sine vurderinger. Ofte stille og rolig. Lavmælte og preget av alvorets stund. Usikkerhet og dilemmaer er en stor del av deres hverdag. Slik har det vært over tid. Og de har stått idet. Våre helsefaglige ledere og nasjonale politikere.

Tragedien i Gjerdrum minner oss også på det enorme apparatet som eksisterer rundt oss. Beredskapen som er bygd opp og som utløses når vi trenger det. Organisasjoner og etater som i hverdagen ofte får kritikk og negativ omtale. Som politi, brann- og redningsetater, offentlig forvaltning og kommunale etater. I kampens hete kan vi ofte nedsnakke byråkrater som bruker for lang tid på behandling av våre henvendelser. I stort og i smått. Nå fikk vi se hva de er laget av. De utviste samhandling på høyt nivå. Kunnskapsrike. Tydelig kommunikasjon. Forutsigbar og trygg fremferd. Tålmodig i møte med vårt økende informasjonsbehov og gjentagende spørsmål fra pressen. De imponerte oss alle.

Ingen nevnt og ingen glemt, passer best i dette tilbakeblikket. Et hav av dyktige ledere og enkeltpersoner har kommet til overflaten i utfordringene som har oppstått rundt oss. Ikke minst for de hardest rammede som har havnet i dyp krise. Hverdagshelter som ikke ellers er så lett å få øye på. Likevel er det er fristende å trekke frem assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad og ordfører Anders Østensen i Gjerdrum kommune. Begge to er en type ledere som har vist at de står støtt når det gjelder. Som håndterer situasjonen med kunnskap, ro og åpenhet. Tydelig og enkel kommunikasjon som skaper tillit og trygghet. Hos folket. Hos deg og meg.

På en ledersamling for noen år siden ble vi bedt om å lukke øynene og se for oss to skip som lå til kai, med hver sin kaptein stående på broen. Kapteinene skulle illustrere to ledere vi kjente til og vi skulle velge hvilket skip vi valgte å gå om bord i. Begrunnelsen for valget skulle vi dele med hverandre i etterkant. Skipene var identiske så valget handlet om hvilken kaptein vi valgte. Egenskaper som forutsigbarhet, tydelig kommunikasjon, åpenhet og ro var de fremste egenskapene som gikk igjen som en rød tråd. Ble vi egentlig overrasket? Nei. Når det strammer seg til er det ofte disse egenskapene vi søker.

Hvordan harmonerer dette med dagens beskrivelser og karakteristikker av ønskede ledere? Entusiastisk, innovativ, proaktiv, risikovillig mfl, er egenskaper som ofte fremheves i stillingsannonsene. Begreper som; Tålmodig, utholdende, tillitsvekkende, samlende og helhetlig, virker for traust, og blir ofte ikke løftet frem.

Winston Churchill skal ha sagt; «Hvis en mann må velge mellom strategi og karakter, må han gi avkall på strategien». Karakteren viser hvem vi er og hva vi står for. En sterk karakter er nettopp det vi trenger ved den og de som skal lose oss gjennom vanskelige og krevende situasjoner. Jeg er ikke i tvil om hva jeg hadde lagt vekt på, hvis jeg kunne velge kaptein.

Vi ser det vi ser etter, heter det. Kanskje oppdager vi nye sider hos hverandre i året som kommer. Sider som ikke er så synlige i hverdagen, men som ligger der som en iboende styrke når det trengs. Sammen utfyller vi hverandre og bygger et sterkere lag.