Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Frykt skaper sykdom
De siste årenes forskning om placebo har vist at forventninger om bedring eller forverring, har større betydning for smerter enn tidligere antatt.
Ill.foto: Colourbox.com
Muskelskjelettlidelser er den hyppigste årsaken til sykefravær og uføretrygding i Norge. Smerte er det sentrale problem ved svært mange muskelskjelettlidelser (ryggsmerter, nakkesmerter, hodepine, etc).
Smerte - en subjektiv opplevelse
Det som skjer i kroppen som aktiverer de nervene som kan gi smerte, kalles nocisepsjon. Smerte er altså opplevelsen og blir aktivisert når det er fare for vevsskade: av mekanisk stimulering (høyt trykk), av kulde, varme, og av kjemisk stimulering. Det samme skjer ved betennelse.
Et nødvendig signalsystem
Smerte varsler derfor om mulighet for skade og om trusler mot helsen. Ved akutte smerter blir disse signalene prioritert fremfor andre sanseinntrykk. Vi bearbeider smerteinntrykkene og gjennomfører en vurdering av om smerten er en trussel eller helt ufarlig. Smerten krever vår oppmerksomhet så lenge den signaliserer trussel og fare.
Faren avblåst
Når vi har fastslått at det som smerten signaliserer, ikke utgjør reell fare, flytter vi oppmerksomheten fra smerten og iverksetter mekanismer som hemmer smerten. Dette er bakgrunnen for at små barn slutter å bry seg om smertene fra et skrubbsår etter å ha fått trøst og forsikring av en mor eller far.
Placebo gir effekt
De siste årenes forskning om placebo har vist at forventninger har større betydning enn man tidligere har kunnet forestille seg. Det er vist uttallige ganger at placebo-effekter kan være meget sterke.
Forventninger om bedring kan gi reduksjon av plager, bedret oppfatning av egen funksjonsevne og endringer i synet hva man kan klare. Når man gjennomfører et tiltak som deltakerne forventer skal ha positive virkninger, må man regne med placebo-effekter.
Trussel forverrer
De samme psykologiske mekanismer som gir bedring, kan også gi forverring, og dette kalles nocebo. Hvis vi oppfatter smerten som en trussel, vil den fylle vår oppmerksomhet og iverksette omstillingsreaksjoner og emosjoner knyttet til smerte.
Vår vurdering av trussel er helt avgjørende for om smerten får stor oppmerksomhet og vedlikeholdes eller ikke. Det innebærer at forventninger, klassisk betinging og frykt kan forsterke smerter og smerters konsekvenser.
Innsikt for forebygging
Kunnskap og forståelse av placebo- og nocebo-fenomenene kan sannsynligvis gi oss innsikt som kan forebygge en rekke helseplager, forebygge kronifisering, bedre attføring og rehabilitering, og fortelle oss hvordan vi skal drive effektiv kommunikasjon om helsefarer og forebygging.
All behandling av alle sykdommer må ta hensyn til placebo-effekter. Kunnskap og placebo- og nocebo-effekter er nødvendig for forståelse av kroniske smerter og helseplager og for nedsatt arbeidsevne.
Les hele saken her.
(Stami)
"