Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Lønn for 17. mai?
Selv om de fleste tar fri på 17. mai må noen jobbe for å holde hjulene i gang. Lurer du på hva loven sier om lønn på nasjonaldagen kan du lese mer om det her.
Ill.foto: Colourbox.
De fleste bedrifter holder stengt 1. og 17. mai. Spørsmålet er om medarbeiderne skal ha lønn, og hvis de jobber denne dagen, skal de har tillegg for arbeid på disse dagene?
Lov av 26. april 1947 regulerer arbeid og lønn på disse dagene. Loven bestemmer at arbeidsgiveren skal betale full lønn for 1. og for 17. mai som ikke faller på en søndag eller annen helligdag, selv om arbeidstakeren har fri.
Det er en forutsetning at arbeidstakeren skulle ha arbeidet nevnte dager, og at medarbeideren har vært ansatt i sammenheng de siste 30 dager forut (eller at ansettelsesforholdet varer over 30 dager).
For ansatte med fast månedslønn, ligger betalingen for 1. og 17. mai og ulike helligdager innbakt i lønnen. Arbeidstakeren skal da ikke ha trekk i lønnen fordi bedriften er stengt. Men de skal ikke ha utbetalt eventuelt UB-tillegg for disse dagene.
Se minstelønnssatser for Handel og Kontor her.
For dem som ikke har fast lønn, blir spørsmålet om de etter arbeidsplanen skulle ha arbeidet den aktuelle dagen. Den som arbeider fast hver torsdag, skal således ha betalt også for torsdag 1. mai. Dette gjelder selv om 1. mai faller på Kristi Himmelfartsdag. Det samme gjelder for den som arbeider fast hver lørdag som da også skal ha betaling for lørdag 17. mai.
Men arbeidstakeren har da bare krav på ordinær lønn - ikke annet tillegg for disse dagene.
Som nevnt har en bare krav på lønn for 1. og 17. mai dersom en arbeider eller skulle ha arbeidet denne dagen. Dersom arbeidstakeren har ferie, skal han eller hun heller ikke trekkes i lønn og kan dessuten kreve at ferien forlenges med én dag for hver slik høytidsdag som faller i ferien.
Arbeidstakeren har ikke rett til betaling dersom vedkommende «skulker» arbeidet siste virkedag før eller første virkedag etter 1. eller 17. mai. Unntak gjelder dersom arbeidstakeren kan dokumentere at han eller hun har vært syk eller var forhindret av andre tvingende grunner.
For arbeidstakere hvor 1. og 17. mai er vanlige arbeidsdager, skal det i tillegg betales UB-tillegg med kr. 84,00 pr. time (Landsoverenskomstens tillegg for kiosker), eventuelt helge- og høytidstillegg (HUK-området). Er spørsmålet om lønnstillegg ikke fastsatt i tariffavtale, skal arbeidstakeren likevel etter loven ha et tillegg på minst 50 pst. av sin vanlige lønn.
(Kilde: HSH)