Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Vil ha flere kloke hoder til Norge
Arbeidsinnvandrere med høy utdanning er flinke til å tilpasse seg det norske samfunnet, viser ny undersøkelse. Nå vil næringslivet gjerne ha flere av dem.
(Ill.foto: Colourbox)
– Veldig mange lærer seg norsk, selv om det ikke egentlig er nødvendig for jobben de skal gjøre, sier Lars-Kåre Legernes, administrerende direktør i Oslo Handelskammer.
Han leder styringsgruppen for en undersøkelse som skal kartlegge kompetanseinnvandring til Norge. Så langt har nær 700 arbeidsinnvandrere med utdanning på høyskole- og universitetsnivå svart.
– Svarene tyder på at over 70 prosent i denne gruppen lærer seg norsk, og de fleste deltar i sosiale aktiviteter knyttet til jobben. Flertallet følger også med på norske nyhetsmedier og skaffer seg norske venner, sier Legernes.
Undersøkelsen inngår i et større prosjekt som skal beskrive hindringer og muligheter for økt kompetanseinnvandring. De spurte er ansatt i bedrifter tilknyttet et ressurssenter som tilbyr råd og bistand i forbindelse med slik innvandring. Senteret drives i regi av Oslo Handelskammer.
Trenger flere
Utdanningsmessig representerer ingeniører og teknisk utdannede på masternivå den største gruppen. Halvparten kommer fra EØS-land, 20 prosent kommer fra Østen og 10 prosent fra USA. I Norge er de først og fremst bosatt i Rogaland, Hordaland, Oslo og Akershus.
– Dette er mennesker som i hovedsak har valgt Norgesoppholdet som et ledd i en karriereplan. Slik sett er det interessant at 60 prosent av dem svarer et ubetinget ja på om de vil anbefale andre å gjøre det samme, mens ytterligere 36 prosent kan tenkes å ville gjøre det. Bare 4 prosent svarer bestemt nei.
Levekostnadene synes imidlertid de fleste er høye. På en skala fra en til seks, der seks betyr at levekostnadene er mye høyere enn i deres hjemland, krysser 83 prosent av for svar mellom fire og seks.
– Når vi nå går så grundig til verks for å kartlegge denne gruppen er det fordi vi mener det er viktig å legge til rette for at Norge skal tiltrekke seg kompetent arbeidskraft i årene fremover. Vi kommer ikke til å utdanne tilstrekkelig mange selv. Kompetanseinnvandring er helt nødvendig, sier Legernes.
Ønsker debatt
Han mener Norge som nasjon må arbeide mer målrettet for å tiltrekke seg kloke hoder, og at forståelsen av kompetanse som drivkraft i en åpen, global økonomi må tillegges større vekt.
Dette blir temaet når Oslo Handelskammer samler politikere, næringslivsledere og organisasjoner til debatt på Litteraturhuset i Oslo 28. mai.
– Undersøkelsen ser ut til å bekrefte at mange som kommer til Norge er fornøyd. Men i årene fremover blir utfordringen å aktivt tiltrekke oss kompetente arbeidsinnvandrere. De vil ikke komme hit av seg selv, sier Tarje Bjørgum, strategisk rådgiver i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
Abelia er engasjert i det pågående utredningsarbeidet, og ønsker å løfte kompetanseinnvandring tydeligere frem som tema. Også Forskningsrådet samt næringsforeningene i Stavanger, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Tromsø deltar.
– Det politiske ansvaret for å legge til rette for dette er for oppsplittet. Nå ønsker vi å gjøre kompetanse til et tema i valgkampen. Men det er viktig at ikke dette spørsmålet sauses sammen med den tradisjonelle debatten om innvandring. Disse tingene har lite med hverandre å gjøre, sier Bjørgum.
(NW)