- Myte at det er lave jobbkrav i Norge

– Det må til når hver tredje norske jobb spås å være erstattet av ny teknologi innen 20 år og det i flere land nå snakkes om en ny industriell revolusjon, sier STAMIs direktør Pål Molander.

Han trekker fram styrkene ved den nordiske modellen for arbeidslivet, men påpeker samtidig utfordringene man i dag står overfor når det gjelder arbeidsmiljø og helse. Den nordiske modellen kjennetegnes blant annet av at folk har en høy grad av kontroll over eget arbeid. Det betyr at norske arbeidstakere har mye frihet i forhold til hvordan de utfører arbeidet, innenfor de rammer som er satt av arbeidsgiver.

– I tillegg er det mye såkalt bemyndigende ledelse i Norge, hvor man i tillegg til å få delegert et ansvar også får delegert ressurser til å gjøre jobben. Dette gir dermed mulighet til å bestemme hvordan jobben skal gjøres, og det er positivt. Hvis du har høy grad av kontroll i arbeidet, kan det også bli stilt høyere krav til deg uten at det nødvendigvis utgjør noen helserisiko. Det motsatte, altså høye krav uten høy grad av kontroll, vet vi medfører risiko. STAMIs jobb er å tydeliggjøre disse risikofaktorene og på den måten optimalisere norsk arbeidsliv. Det gjelder alt fra hva som er skadelig å puste inn av kjemikalier og støv, hvordan du skal løfte riktig til organisatoriske og psykososiale forhold på arbeidsplassen.

Folk flest forbinder kanskje ikke norsk arbeidsliv med høye krav, men her mener Molander vi tar feil.

– Det er en myte at kravene i norsk arbeidsliv er lave. Internasjonalt så er vi tvert imot på topp når det gjelder målinger av høye krav, både de kvantitative og de emosjonelle kravene. Vi har dessuten verdens høyeste pensjonsalder, verdens høyeste yrkesdeltakelse og verdens høyeste deltakelse av kvinner i arbeidslivet. Vi er på topp når det gjelder samlet arbeidstid pr. familie. En veldig stor andel av befolkningen arbeider og bidrar, og vi er avhengig av at folk står lenge i arbeid for å opprettholde pensjon og velferd her i landet, sier han.

I verdenstoppen på arbeidsmiljø
– Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for at folk skal stå lenge i jobb, og norsk arbeidsliv har lenge vært verdensledende på arbeidsmiljø. Det er et av våre aller største konkurransefortrinn. Det er viktig for produktiviteten og bærekraften. Men for å opprettholde bildet med så mange i arbeidslivet, og for at vi skal bli flere og jobbe lenger, så er det veldig viktig at balansen mellom krav og kontroll består. Hvis vi minsker mulighetene for kontroll over eget arbeid, så vil det føre til at vi må stille lavere krav av helse- og trivselsmessige årsaker, noe som vil kunne bli negativt for Norge, sier Molander.

Som et høykostland er det viktig at vi er produktive og konkurransedyktige, og at det er rom for å stille høye krav til norske arbeidstakere. Da er det viktig at arbeidsmiljøet legger optimalt til rette for dette.

– Her har vi tradisjonelt vært gode i Norge, selv om også vi har mye å gå på i mange virksomheter. I endringstider er dette et svært viktig budskap til norsk arbeidsliv, og vi må opprettholde og utvikle det vi har vært best på, for å sikre fortsatt norsk konkurransekraft inn i fremtiden.

Hvordan skape et godt arbeidsmiljø?
Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for å trives på jobb. De virksomhetene som er gode på arbeidsmiljø klarer som regel å forebygge det som er uheldig, samtidig som de bygger opp under det som er bra. Pål Molander trekker fram balansen mellom krav og kontroll, innsats og belønning, sosial støtte fra ledere og kolleger, gode arbeidstidsbetingelser som bidrar til at vi ikke sliter oss ut og at man har et godt kjemisk/biologisk arbeidsmiljø. Han er mer skeptisk til individrettede tiltak som ikke er kunnskapsbaserte.

– Det er veldig mange som gjør konkrete tiltak mot den enkelte arbeidstaker. Føler du deg stresset, så kan arbeidsgiver gi deg et stressmestringskurs, har du vondt i ryggen fordi du løfter for mye på jobb, så får du trening, slik at du blir sterkere og kan løfte mer. Tiltak som går på å dyktiggjøre folk til å tåle mer, er en utvikling jeg er skeptisk til.

– Jeg har ikke noe imot stressmestring eller trening, men forskning viser at de tiltakene som treffer på organisasjonsnivå gir størst effekt. Istedenfor at du skal tåle mer stress, må man se på måten det arbeides på for at det skal bli mindre stress, uten at det betyr at man gjør mindre. Og det er essensen i det STAMI forsøker å bidra med kunnskap til. Vi identifiserer ikke bare hva risikoen er, men prøver også å motivere til andre arbeidsformer hvor risikoen håndteres eller reduseres uten at det går utover produktiviteten. Dette er et viktig budskap i en tid der arbeidslivet kanskje går i en mer individualisert retning.

Les mer om arbeidsmiljø på STAMI sine nettsider.