88.000 seniorer jobber i pleie
Senioransatte i pleie- og omsorgssektoren sier at få kollegaer på jobb er hovedgrunnen til at de slites ut i omsorgsyrker. Det viser en ny rapport fra Senter for seniorpolitikk.
STAMIs arbeidsmiljøundersøkelse (2018) viser at helse- og sosialtjenester er en av de mest risikoutsatte bransjene i norsk arbeidsliv, og har en opphopning av helseplager, sykefravær og uførhet. Mange uførepensjoneres i 50-årene eller tar ut alderspensjon tidlig i 60-årene.
- Det er ikke én, dominerende grunn til at folk slutter tidlig i pleie- og omsorgssektoren, men mange ulike, selv om flere av dem er knyttet til lav bemanning. Det kan selvfølgelig løses ved å rekruttere inn nye folk til sektorene, men det er et langsiktig arbeid. Desto viktigere er det derfor at en gjør mer for å holde på dem man allerede har, sier forsker Tove Midtsundstad.
Senter for seniorpolitikk er et kompetansesenter eid av partene i arbeidslivet. Senteret skaffer og formidler kunnskap om ansatte over 55 år. Fafo har på oppdrag for Senter for seniorpolitikk utarbeidet statistikk for antall seniorer og avgangsalder i pleie- og omsorgssektoren og intervjuet 15 seniorer om deres arbeidssituasjon i pleie og omsorg.
Forskerne Tove Midtsundstad og Roy Nielsen fra Fafo har utarbeidet en rapport om ansatte over 50 år i pleie- og omsorgsyrker. Det vil si sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere som jobber i kommunenes omsorgstjenester.
88.000 seniorer
Antallet ansatte i pleie- og omsorgssektoren har økt fra omtrent 170.000 til nesten 190.000 fra 2010 til 2019. I den samme perioden har antallet seniorer økt fra 60.000 til 88.000. Veksten i antallet ansatte totalt har vært så stor at andelen seniorer var høyere i 2010 enn i 2019. Seniorene jobber i større grad heltid.
Blant de «yngste» over 50 år var avgangsratene stabile fra 2010 til 2015. Størst reduksjon i avgangsratene var det i de aller eldste aldersgruppene.
- Hovedproblemet seniorene forteller om er belastninger og travelheten. Seniorene opplever at de må løpe fortere og har for liten tid til det meste. De har også for liten tid til det de er glad i ved yrket, som er å være sammen med, prate med og ha tid til den enkelte, sier Midtsundstad.
Store lederspenn
I pleie- og omsorgssektoren jobber folk i turnus og ofte i deltidsstillinger. Det gjør at hver leder har ansvar for svært mange mennesker. Noen ledere har ansvar for over 90 personer.
- Store lederspenn gjør at hver ansatt kan føle seg lite sett og verdsatt. Når helseproblemer er den viktigste grunnen til at folk går av, må tilrettelegging ofte være individuell, og det har ikke lederne alltid tid til. Individuell tilrettelegging kan dessuten føre til at den som maser mest eller har det beste forholdet til leder får, framfor dem med størst behov. Det kan derfor være viktig at partene blir enige om noen retningslinjer for tilrettelegging slik at det i mindre grad blir avhengig av trynefaktoren, sier Midtsundstad.
En økende andel av de eldste forblir i pleie- og omsorgssektoren til de går ut av arbeidsmarkedet. Dersom en ansatt velger å forlate pleie- og omsorgssektoren til fordel for annen jobb, er det vanligst å gå til andre deler av helse- og sosialtjenestene, blant annet til sykehusjobber.
Hjemmehjelpere og assistenter er de yrkesgruppene som har høyest avgangsrater blant seniorene i sektoren, samtidig som de som likevel fortsetter står lengst i arbeid.
- Pleie- og omsorgssektoren består av mange dedikerte arbeidstakere. Det er bare så synd at de ikke får tid til å gjøre det de synes er riktig fordi det er for få folk, sier Midtsundstad.
(Senter for seniorpolitikk)