For lite kunnskap om varsling
Varsling straffes sjeldnere og varslingen i Norge er mer effektiv enn i andre land, men kunnskapen om varsling er ikke god nok, viser fersk evaluering av varslingsreglene fra FAFO.
Ill.foto: Colourbox.
– Det er flott at FAFO har kommet med en så grundig evaluering av hvordan varslingsreglene håndteres på arbeidsplassene, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.
– På bakgrunn av foreliggende kunnskap i Norge er det grunn til å fastslå at varslere her i landet straffes sjeldnere og at varslingen er mer effektiv enn det rapporteres om internasjonalt. Det er likevel klare forbedringspunkter som vi må se nærmere på, sier statsråden.
Åtte av ti ville varslet igjen
Den vanligste reaksjonen en varsler får er positiv, og åtte av ti varslere svarer at de ville varslet igjen.
Men selv om 50 prosent av de spurte svarer at forholdet opphørte eller ble forbedret ved varslingen, svarer en av tre at det ikke ble noen vesentlig forbedring.
Skriftlig varlsing med god effekt
En relativt stor andel arbeidstakere (30 prosent) sier at de unnlater å varsle av ulike årsaker, men den hyppigst nevnte årsaken er antakelsen om at ubehagelighetene ville bli for store. Rapporten viser for øvrig at skriftlige varslingsrutiner har god effekt.
Ledere kjenner ikke bestemmelsene
Selv om varslingsreglene bare har vært virksomme i drøyt tre år ligger det et klart forbedringspotensiale i regelverkshåndteringen på arbeidsplassen.
Hele 48 prosent av arbeidstakerne og 28 prosent av lederne svarer at de ikke har kjennskap til bestemmelsene. Mange virksomheter har heller ikke skriftlige varslingsrutiner.
Andre funn gir også grunnlag for forbedringer. Departementet vil legge funnene fra evalueringen til grunn i sitt videre arbeid, blant annet i drøftingen av temaet i den kommende stortingsmeldingen om arbeidsmiljø, arbeidsforhold og sikkerhet i norsk arbeidsliv. Denne forventes lagt fram våren 2011.
"
