Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Ny opplæringsmodell for lærlinger
Tronrud Bygg AS i Hønefoss satser stort på lærlinger, og har tatt initiativet til en ny opplæringsmodell som blir prøvd ut fra høsten 2004. Det offentlige skoletilbudet samsvarer ikke med kompetansebehovet, og derfor har bedriften tatt skjeen i egen hånd.
Reform-94 førte til at Lov om fagopplæring i arbeidslivet ble justert på en rekke punkter, noe som skapte svingninger og uro i byggebransjen. Unge mennesker viste samtidig liten interesse for håndverksyrker, og søkte andre utdanningsveier. Aktører i bransjen gikk sammen om et felles løft for å snu trenden. Samarbeidet mellom bedrifter og opplæringskontorer har sakte, men sikkert gitt resultater. I 2003 tegnet Tronrud Bygg AS lærekontrakter med like mange lærlinger som en hel skoleklasse på videregående skole.- I fjor tegnet vi tolv lærekontrakter, og av disse er åtte innen tømrerfaget og fire innen forskalingsfaget. Vi hadde behov for å ta igjen litt av det tapte. I tillegg har vi tegnet én opplæringskontrakt innen gipsmontering, forteller Morten Sagvolden som er opplæringsansvarlig ved bedriften.
Økt interesse for byggfag
Tronrud Bygg registrerer med glede at tømrerfaget igjen er populært blant de unge, men interessen for forskalingsfaget er fortsatt liten. Dette har bekymret bedriften.
- Vi trenger dyktige håndverkere innenfor alle byggfag. Hønefoss videregående skole gir ikke tilbud om videregående kurs i forskalingsfaget. Vi mener at dette er noe av grunnen til den lave interessen blant ungdommen i distriktet, sier Sagvolden. Siden det offentlige skoletilbudet ikke samsvarer med behovet for kompetanse i det lokale næringslivet, valgte Tronrud Bygg å ta tak i saken selv. Bedriften har i samarbeid med Mesterbygg Ringerike AS og Spenncon AS sett på alternative løsninger for å sikre det fremtidige kompetansebehovet ved bedriftene. - Hovedmodellen for fagopplæring er at lærlingene har to år med teoriundervisning i videregående skole, før to år med praksis ute i bedriften. Lov om fagopplæring i arbeidslivet åpner imidlertid opp for at alle de fire årene kan gjennomføres i bedriften (fireårskontrakt), forklarer Sagvolden.
1+3 modell
Fylkesskolesjefen i Buskerud har nylig gitt klarsignal til forsøk med en ny opplæringsmodell, som bedriftene har utarbeidet i samarbeid med Hønefoss videregående skole. Denne modellen baserer seg på ett teoriår i skole, før tre år med praktisk opplæring i bedrift.- Vi mener at dette er en mer attraktiv løsning for ungdommen, fordi de får tilbud om et samlet utdanningsløp lokalt. De slipper å reise ut av distriktet for å utdanne seg til forskalingssnekkere. På lang sikt er den tradisjonelle gjennomføringen med to år i bedrift den beste for oss, men vi er innstilte på et alternativt løp en stund for å heve interessen. Økt interesse blant ungdommen vil forhåpentlig bidra til at forskalingsfaget blir et eget linjetilbud ved Hønefoss videregående skole, sier han og gir samtidig stor honnør til skolen for viljen til å tenke nytt.
20 prosent i fagopplæring
Tronrud Bygg har lange tradisjoner med fagopplæring. På 20 år har bedriften ført drøyt 50 ungdommer frem til fag- eller svennebrev. Det er et internt mål at bedriften til enhver tid skal ha minst 20 prosent av den totale arbeidsstokken i fagopplæring. Sagvolden forteller at dette alltid har vært en bevisst satsning fra bedriftens side. - Vi er helt avhengige av dyktige håndverkere og stadig kompetanseutvikling for å holde tritt med utviklingen, og for at vi skal nå opp i konkurransen. Vi ser det som en fordel å kunne forme de ansatte selv, og er på jakt etter mennesker som kan tilegne seg vår måte å tenke på. Det er viktig for oss at personen er glad i faget sitt, og at han eller hun er indre motivert for å gjøre en god jobb, sier Sagvolden som legger til at lærlinger med bestått fagprøve vanligvis blir værende som håndverkere i bedriften etter endt læretid.
Liv og røre
Tronrud Bygg er også opptatt av at unge mennesker har en positiv effekt på arbeidsmiljøet. - Det øker yrkesstoltheten i bedriften når læremesterne lærer bort faget sitt til yngre mennesker jeg kan noe som er viktig. Lærlingene bidrar dessuten med mye humør og latter. Det blir litt liv og røre på arbeidsplassen, ikke minst på firmafestene, smiler Sagvolden. Tronrud får et standard tilskudd fra det offentlige på 80 000 kroner for hver lærling med toårskontrakt. Satsene er lavere for voksne lærlinger som ikke er rekruttert direkte fra videregående skole. Sagvolden mener at tilskuddet på langt nær dekker de kostnadene som bedriften reelt sett har med lærlingordningen. - Alle lærlinger har garantert lønn. Dette innebærer at lønnen de får ikke alltid står i forhold til det lærlingene virkelig produserer. Når lærlingene skal følges opp i det daglige, betyr dette også at vi må ta av produksjonstiden og bruke tiden til opplæring. Vi er dessuten nøye med å gi lærlingene det de trenger av arbeidstøy og verktøy. Det er klart dette koster, men likevel mener vi at satsingen lønner seg på lang sikt, sier han.- Vi er også opptatte av å møte forventningene til oss som lærebedrift, og vi ønsker at lærlingene skal lykkes. Vi forsøker å legge forholdene best mulig til rette. Når lærlingene lærer, trives, utvikler seg og består fagprøven opplever vi felles suksess, avslutter den engasjerte opplæringslederen.
Læremesterne vokser ikke på trær
I Tronrud Bygg AS er det bare utvalgte medarbeidere som får lære opp lærlingene. Dette er ansatte som kan faget sitt godt, og som i tillegg har gode lederegenskaper. De blir gjerne kalt læremestere, eller instruktører i en mer formell språkdrakt. - En læremester må for det første kunne faget sitt. Det er også viktig at den som får ansvaret for den daglige opplæringen liker å jobbe sammen med ungdom. De gode læremesterne vokser ikke på trær, sier opplæringsleder Morten Sagvolden. Lærlingene på Tronrud Bygg må føre opplæringsbok gjennom hele læretiden med utgangspunkt i en ukelogg. Denne rutinen samsvarer med Lov om fagopplæring i arbeidslivet, og har til hensikt å kvalitetssikre opplæringen som lærlingene får i lærebedriftene. Sagvolden forteller at ukeloggen skal vise og sikre variasjon i opplegget, og at den danner grunnlag for jevnlige samtaler mellom læremestere og lærlinger.- Det er viktig at vi som lærebedrift har et system som sikrer faglig bredde, slik at lærlingene lærer mest mulig den tiden de er hos oss. Vi er også opptatte av at lærlingene skal trives i arbeidslaget, og at den daglige oppfølgingen blir så god som mulig, forteller Sagvolden.
Tilpasset lønnssystem
I en travel hverdag der mye handler om akkordlønn, produksjonskrav og tidsfrister, er det fristende å stille spørsmålet om det er langt mellom liv og lære når alt kommer til alt ..? - Det er klart vi opplever tidsklemmen, og at dette kan gå mer ut over lærlingene enn vi liker i perioder. Vi har imidlertid laget et lønnssystem som tar hensyn til dette, og som gjør at læremesterne kan rydde tid til opplæring uten at de taper lønnsmessig på det, sier Sagvolden. Hans Erik Grønlie er læremester i forskalingsfaget. Han får støtte av kollega og læremester i tømrerfaget, Kjell Arne Olsen når han bekrefter at tiden kan oppleves som et problem. - Vi føler på det av og til. Vi skulle gjerne hatt mer tid til lærlingene. Ideelt sett burde en læremester være fristilt fra andre oppgaver, og bare konsentrere seg om lærlingene. Men likevel opplever vi at lærlingordningen ved Tronrud fungerer godt, fordi det er et system i tingene, sier Grønlie. - Opplegget med ukeloggen er et godt verktøy. Den sikrer at gutta lærer det de skal i læretida. Vi lager også delprøver til lærlingene underveis, for at de skal få trene seg på selvstendige oppgaver, tilføyer Olsen. Johan Kolsrud og Åsmund Moe er to av lærlingene ved Tronrud Bygg, innen henholdsvis forskalingsfaget og tømrerfaget. Begge er fornøyde med opplæringen de får ved bedriften.- Her er det ikke mye å klage på, og vi trives i arbeidsmiljøet. Det er positivt at vi blir fulgt opp av de samme personene hele tiden, sier de to.
Solid lærebedrift
Tronrud Bygg er en entreprenørbedrift i Hønefoss, som ble etablert i 1976. De første årene var Tronrud Bygg et personlig firma, men ble omdannet til et aksjeselskap i 1985. Bedriften er et heleid datterselskap av Tronrud Bygg Holding AS, og omsatte for 131 millioner kroner i 2002. Driftsresultatet endte på drøye sju millioner kroner. Budsjettet for 2004 er på 190 millioner kroner. I dag har bedriften 90 fast ansatte, og 70 av disse er håndverkere.
Bedriften har Ringerike som sitt hovedmarked, men gjennomfører også prosjekter i Asker og Bærum. Tronrud Bygg AS har en aktiv opplæringsprofil. Mange lærlinger har fullført fag- eller svennebrev ved bedriften de siste årene.
Tronrud Bygg holder til i moderne lokaler på Hensmoen industriområde utenfor Hønefoss. Her er virksomheten samlet med kontorer, lager, verksted og produksjon av precut-elementer. Bedriften har bidratt til utviklingen av informasjonsteknologi for byggebransjen, og har blant annet deltatt i flere prosjekter gjennom Norsk Forskningsråd.
Kilde: www.tronrudbygg.no
Fagopplæring
Fagopplæring i arbeidslivet er et opplæringstilbud til ungdom og voksne arbeidstakere innenfor arbeidslivet. Tidligere omfattet fagopplæringen bare håndverk og industri, men i dag finnes lærlingordningen også innenfor offentlige og private servicefag, sosial- og helsefag, transportfag og handelsfag.
Lov om fagopplæring i arbeidslivet har bestemmelser som regulerer forholdet mellom lærebedrift og lærlinger. Opplæringsloven skisserer de gjensidige rettighetene og pliktene partene har når en lærekontrakt er tegnet. Opplæring frem til fag- eller svennebrev kombinerer opplæring i skole med praktisk opplæring i lærebedrift.
Fag som etter loven krever opplæring i skole og arbeidsliv, kalles lærefag. Læretiden i de fleste lærefagene er fire år. Hovedmodellen er to år med teoretisk opplæring i skole (grunnkurs og VKI), før to år med praktisk opplæring i bedrift. Læretiden i bedrift er formelt oppdelt i ett opplæringsår og ett verdiskapningsår.
Yrkesopplæringsnemnda i fylkene godkjenner lærebedriftene, og fører tilsyn med hvordan opplæringen i den enkelte lærebedrift blir gjennomført. Nemnda formidler også økonomiske tilskudd til bedrifter som tar imot lærlinger, og administrer gjennomføringen av fag- og svenneprøver. Innenfor byggfag finnes disse lærefagene; tømrer, forskalingssnekker og murer.
Kilde: www.Norge.no