Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Hvordan får vi turnusen til å gå opp i mai?
UKENS JURIDISKE DILEMMA: Vi er en bedrift som mottar et råstoff 365 dager i året. Dette innebærer at vi kan ha behov for at noen jobber også på "røde dager". Vi praktiserer to-skiftordning, og de ansatte følger en turnusplan. Hittil har vi imidlertid praktisert lister hvor «frivillige» har satt seg opp på arbeid på røde dager. Vi ser imidlertid at det blir vanskeligere å få medarbeidere til å sette seg opp «frivillig», og dessuten at enkelte føler ansvar og setter seg opp, mens andre aldri setter seg opp. Hvordan kan vi håndtere dette?
Utgangspunktet er at man ikke har lov til å jobbe på søndager/ helgedager (helligdager), jf. aml. § 10-10, og at alle arbeidstakere følgelig skal ha fri på slike dager.
Hvis arbeidets art, som det heter i loven, gjør det nødvendig, er det likevel anledning til å jobbe. I ditt tilfelle høres det ikke ut som at det er tvil om at det er anledning til å jobbe på "røde dager".
Selv om vilkåret om arbeid på "røde dager" er oppfylt, er det likevel en begrensning at det ikke skal benyttes flere ansatte enn hva som er nødvendig, altså at omfanget av arbeidet begrenses til det som er absolutt nødvendig. Med det for øye, er det flere måter å planlegge arbeidet i høytidene på.
Et alternativ er at man fortsetter turnusplanen. Forutsetningen er at planen blir i samsvar med aml. § 10-8 (4), som fastslår at en ansatt som har jobbet på en rød dag, skal ha arbeidsfri den følgende røde dagen.
Et annet alternativ, som benyttes av mange bedrifter, er at det utarbeides egne "høytidsturnuser". Kravet er at disse utarbeides og drøftes i tråd med arbeidsmiljøloven og eventuelt tariffavtalens bestemmelser.
Et tredje alternativ er at man inngår individuelle avtaler om arbeid i høytidene. Slike avtaler kan inngås i den grad det ikke foreligger avtale med tillitsvalgt i virksomhet som er bundet av tariffavtale.
Dersom det oppstår uforutsigbare behov, er det også anledning til å beordre ansatte på jobb. Hvis det ikke er noen frivillige er det er opp til arbeidsgiver å vurdere hvem som skal jobbe. En ansatt kan imidlertid reservere seg mot å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid. Forutsetningen er at man har tungtveiende helsemessige eller vektige, sosiale grunner. ("Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.")
Ledernetts juridiske ekspert:
Jens Kristian Johansen er advokat og partner i Advokatfirmaet Grette. Han har over 20 års erfaring som advokat med arbeidsrett, pensjon og prosedyre som sine spesialfelt. Til daglig jobber Johansen som advokat og leder av Arbeidslivsavdelingen i Grette.
Har du leder eller HR-ansvar? Hold deg faglig oppdatert med Personal og Ledelse
- Last ned enkeltsider eller utgaver av bladet