Dårlig kommuneøkonomi ender med dårlig inneklima

Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet. (Foto: Karine H. Henriksen)

- Nå må kommunene som arbeidsgivere ta ansvar for å få gode og levende systemer på plass. Og de må jevnlig kontrollere at systemene etterleves. Fremdeles gjenstår mye arbeid for å sikre et tilfredsstillende inneklima i skolesektoren, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.

Blir ikke billigereArbeidstilsynet har erfart at den vanligste unnskyldningen for manglende vedlikehold er dårlig økonomi. Men det blir ikke billigere av å skyve på vedlikeholdet på kommunebudsjettet.

- I våre tilsyn ser vi at svært mange kommuner flikker litt her og litt der i stedet for å tenke helhetlig og gjøre forebyggende vedlikehold. Dette lønner seg ikke. Utgiftene kommer uansett og skippertak er en dyr form for vedlikehold, sier Svendsen.

Ansatte i skoler mer utsattStatistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse har over flere år vist at ansatte i skoler har betydelig mer inneklimaplager og yrkesrelatert astma enn de fleste andre yrkesgrupper.

De vanligste plagene ved dårlig inneklima er hodepine, såre og tørre øyne, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og utløsning og forverring av allergi og annen overfølsomhet i luftveiene.

Sammenheng mellom bygg og helse Arbeidstilsynets erfaring er at kommunene ofte behandler arbeidsmiljøproblemer og byggtekniske problemer i ulike fora. Det er viktig at kommunen som skoleeier ser sammenhengen mellom de fysiske manglene og konsekvensene det får for helse og læring.

Plan før budsjett I tilsynene vises det ofte til planer som er laget ut fra midler som er satt av i inneværende budsjett. Altså budsjett først, og så planer. - I stedet burde de satt opp en overordnet plan og deretter et budsjett. Denne metodikken danner grunnlag for langsiktige planer for et godt og forebyggende vedlikehold, sier direktøren i Arbeidstilsynet.

(Arbeidstilsynet)