Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Lavt utdannede har høyere risiko for sykefravær
Utdanningsnivået har betydning for hva slags jobb du får, og dermed påvirker det også helse og sykefravær.
Ill.foto: Colourbox
De som har grunnskoleutdanning har tre til fire ganger høyere risiko for høyt sykefravær sammenliknet med yrkesaktivt med mer enn tre års høyskole eller universitetsutdanning. Det viser en ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
Større belastning
Årsaken er at utdanningsnivået kan ha stor betydning for om jobben er fysisk belastende. Yrkesaktive med kortere utdanningslengde får oftere jobber med større belastning, noe som gir økt risiko for plager og sykdom.
Blant menn varierer risikoen for høyt sykefravær fra 12,4 prosent (grunnskoleutdanning) til 3,3 prosent (Universitets-/høyskoleutdanning 4 år eller mer), og blant kvinner varierer risikoen fra 15,4 prosent til 4,6 prosent.
Fysiske arbeidsforhold
Både fysiske- og psykiske faktorer i arbeidsmiljøet kan ha betydning for sykefraværet. Eksempel på fysiske forhold som kan virke negativt på sykefraværet er tungt fysisk arbeid, ensidig arbeid, løft i ubekvemme stillinger eller arbeid i knestående stilling.
Noen av de mange psykososiale faktorene som har betydning er lav grad av selvbestemmelse over arbeidssituasjonen og liten variasjon i arbeidsoppgavene.