Musearm kan være veldig vondt og ikke minst frustrerende. Det skyldes blant annet at du som pc-bruker ofte må gjenta de samme bevegelsene som i utgangspunktet gjorde at du fikk smerter. (Ill.foto: Colourbox)
Mange databrukere har i lang tid fått kjenne på smertene som sitter i underarmen etter mange timer og mange museklikk foran pc-en. Det kalles musearm, men det finnes ingen diagnose, og inntil nå har ingen forskere kunnet dokumentere at smertene faktisk er der.
Slik er det ikke lenger, skal vi tro nettstedet. For nå har et forskerteam fra Aalborg Universitet satt tall på smerten.
Forskerne rår som de eneste i verden over avansert teknologi for å måle smerte, og de har målt hvor og hvor mye smerter databrukerne har. Målingene viser at de som rapporterer om smerter, virkelig har det vondt.
Og det gir oppreisning til de som er rammet, mener professor Lars Arendt-Nielsen ved Aalborg Universitet. Han er en av prosjektlederne for undersøkelsenSmerter i bevegelsesapparatet hos pc-brukere, som er finansiert av et dansk fond for arbeidsmiljøforskning.
– Forskerne er delt i to leire med tanke på om dataarbeid kan føre til museskader, og om smertene rent faktisk eksisterer. Vår undersøkelse slår fast at smertene er der og ikke kan ses på som noe psykisk, som noen har en tendens til å gjøre, sier han.
Problemet er at forskerne ikke kan se noen fysiologiske endringer hos de pc-brukerne som registrerer smerter, og at legene derfor ikke kan stille noen sikker diagnose. Og det har gjort det vanskelig at få smerten anerkjent.
– Det tar mange år å få en smerte anerkjent. Slik har det også vært med andre kroniske smertetilstander som det ikke kan stilles en diagnose for, for eksempel fibromyalgi og slitasjegikt, sier Arendt-Nielsen.
Undersøkelsen bygger på et spørreskjema besvart av 804 kontoransatte. Etterpå er det blitt foretatt smertemålinger hos 52 som arbeider med pc mer enn 20 timer pr. uke, og som har hatt smerter i lengre tid.
Forskerne vet ikke hvordan smertene oppstår. Noen har smerter hele tiden, andre bare når de gjør bestemte bevegelser.
Hos noen er det så smertefullt at de ikke kan løfte en kopp uten at det gjør vondt. En dansk undersøkelse fra 2008 viser at for de pc-brukerne som har smerter, blir de kroniske for cirka én av 12.
Underarmen er som regel alltid det første stedet som blir rammet. Og gjør det vondt i lengre tid, er risikoen stor for at det også begynner å gjøre vondt andre steder. Typisk i hele armen, nakken og skuldrene og av og til helt opp i hodet, viser undersøkelsen. Og jo lengre tid det gjør vondt, og jo flere smerter man har, jo mer vil det komme til å gjøre vondt andre steder - og jo mer faller arbeidsevnen.
Smerten sprer seg fordi sentralnervesystemet blir dårligere og dårligere til å takle smerten, og derfor skal det mindre og mindre til før det gjør vondt.
– Det skjer en overbelastning. Smertesystemets nerveceller blir mer og mer følsomme. De sender signaler av sted til hjernen når noe gjør vondt, og der det kanskje måtte ti signaler til for å føle smerte før, må det nå bare fem signaler til for at det gjør like vondt, forklarer Arendt-Nielsen.
Dette smertemønsteret er nøyaktig det samme som forskerne kjenner fra andre med kroniske smerter, for eksempel med fibromyalgi og slitasjegikt, der også smertene sprer seg til flere steder.
Vil du unngå museskader, anbefaler Arendt-Nielsen at du varierer arbeidet foran pc-en så mye som mulig. Stå opp, sitt ned, skift ut musen med en roller mouse iblant og tren slik at du styrker musklene dine, lyder hans råd.
– I industrien har vi i mange år satt søkelyset på å variere arbeidet, og her roterer industriarbeiderne mellom forskjellige oppgaver. Dataarbeid er av nyere dato, og det er vanskelig å skape rotasjon fordi arbeidet for mange består i å sitte foran datamaskinen. Men kroppen vår er ikke bygd for å gjøre det samme dag ut og dag inn, sier han.
Undersøkelsen dokumenterer bare at de pc-brukerne som sier at de har smerter, virkelig har vondt. Ikke at smertene skyldes arbeidet foran pc-en.
Og derfor er det langt igjen før for eksempel forsikringsselskaper vil akseptere skaden som en arbeidsskade, mener Arendt-Nielsen.
– Vår undersøkelse er et skritt på veien, men det må mange flere undersøkelser til. Så lenge det ikke kan stilles en sikker diagnose, er det vanskelig, sier han.
"
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
