Ved utgangen av juni 2022 mottok 362 800 personer i alderen 18–67 år uføretrygd. Det var en nedgang på 300 uføretrygdede fra utgangen av mars. Sammenlignet med for ett år siden, var det en økning på 2 100 uføretrygdede.
NAV har utarbeidet en ny prognose for antall uføretrygdede ved utgangen av 2022 og 2023, der vi forventer 367 500 uføretrygdede i 2022 og 378 500 uføretrygdede i 2023. Vi antar at ved utgangen av 2022 vil andelen uføretrygdede i befolkningen være på 10,7 prosent. I desember 2023 antar vi at andelen vil være på 10,9 prosent.
– Hittil i 2022 ser vi en forventet utflating av uføreandelen, men vi anslår en økning mot slutten av året. Utviklingen henger blant annet sammen med at det har vært lavere overgang fra arbeidsavklaringspenger (AAP) til uføretrygd som følge av forlengelser av vedtak blant de som nærmer seg slutten av AAP-perioden, og på grunn av forventet økt varighet for andre AAP-mottakere. Dette må ses i sammenheng med koronapandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Sammenlignet med for ett år siden gikk uføreandelen ned for de over 45 år. Andelen gikk mest ned for de over 65 år, mens den økte for aldersgruppene 25–44 år. For 18-19-åringene gikk andelen ned, mens for 20-24-åringene var andelen uendret. Utviklingen i uføreandelen henger sammen med at det er flere eldre enn unge uføretrygdede og at det har blitt færre eldre uføretrygdede over tid.
Per juni 2022 var det flest uføre i prosent av befolkningen i fylkene Agder (14,3 %), Innlandet (14,0 %) og Nordland (13,8 %), mens det var færrest i Oslo (6,3 %).
– Fylker med høy prosentandel eldre har også en høy prosentandel som mottar uføretrygd. En yngre befolkning trekker prosentandelen med uføretrygd ned. Det samme gjelder hovedstadsregionen, som har et mer fleksibelt og variert arbeidsmarked. Lokale variasjoner i helse- og utdanningsnivå vil også ha innvirkning på andelen uføretrygdede, sier Holte.
(NAV)