Må tilpasse jobben bedre
Det er ikke tilstrekkelig å ha gode intensjoner om å tilsette personer med nedsatt funksjonsevne. Man må også være villig til å tilpasse jobben til søkergruppen og signalisere dette i utlysningsteksten.
Ill.foto: Colourbox
AFI (Arbeidsforskningsinstituttet) har gjennomført en analyse av ansettelsesprosesser i fire norske virksomheter. Alle var medlem av arbeidsgiverforeningen Spekter. I de fire bedriftene var det et klart ønske om å ansette personer med nedsatt funksjonsevne. Det ble utlyst 130 stillinger i løpet av prosjektperioden. Det ble sagt i annonsene at man ønsket søkere med nedsatt funksjonsevne, men de fikk likevel bare fire søkere med funksjonsnedsettelser. En av disse var kvalifisert og ble innkalt til intervju, uten at det førte til ansettelse.
Prosjektet har resultert i rapporten Rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne – på ordinær måte. Rapporten diskuterer hva det relativt beskjedne utfallet kan forklares med. Kan det skyldes måten stillingene ble utlyst på? Typen av stillinger som ble utlyst? Manglende tilrettelegging? Frykt for diskriminering? Rapporten gir ikke noen endelige svar på dette.
Selvmotsigende utlysningstekst
Et moment det pekes på er at det i noen av utlysningene brukt formuleringer som at man ønsket folk med sterk gjennomføringsevne og stor arbeidskapasitet. Det kan indirekte ha sendt signaler om at man likevel ikke ønsket personer med nedsatt funksjonsevne i stillingene. Personer med nedsatt funksjonsevne har oftere enn normalbefolkningen redusert arbeidsevne eller jobber i reduserte stillinger, selv om det selvsagt ikke gjelder alle. Mange har også behov for tilrettelegging på arbeidsplassen, for eksempel mulighet for ekstra pauser eller redusert arbeidstempo i perioder. Det er derfor mulig at flere stillinger bør defineres med mulighet for å jobbe noe redusert, i hvert fall i perioder. Ingen av stillingene som ble lyst ut i dette prosjektet åpnet for dette, noe som kan ha vært en viktig grunn til det lave antallet søkere fra målgruppa.
"
