Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Arbeidsplassen betyr mye for unges psykiske helse
Mange unge er usikre på hva som kreves av dem når de er nye i arbeidslivet. Manglende opplevelse av mestring kan føre til sykefravær.
Det å mestre en jobb er viktig for selvfølelsen, ikke minst blant unge som er nye på arbeidsmarkedet og skal starte i sin første ordentlige jobb. At man lykkes med jobben gir en opplevelse av stolthet og mot. Men jobben kan også gi en opplevelse av nederlag, for de som ikke mestrer den, for eksempel som følge av for dårlig opplæring, for mye stress eller av andre årsaker. Unge takler dette i ulik grad. For de som sliter med psykiske problemer, kan en opplevelse av manglende mestring i arbeidslivet føles som en betydelig ekstra belastning.
Psykiske lidelser er en stadig viktigere årsak til sykmeldinger blant unge voksne også i Sverige. Forskere innen arbeidshelse ved Högskolan i Gävle skal i en fire års periode studere hva arbeidsgivere kan gjøre for å bidra til bedre helse innen handelsnæringen, som er en sektor som ansetter mange unge.
- Det vi har sett er at sykmeldinger blant unge voksne øker og at psykiske lidelser er den vanligste årsaker til sykmeldinger i denne gruppen, sier Sven Svensson som forsker innen arbeidshelse ved høyskolen.
- Hvis ledere kan lære seg å tilgodese unge voksnes behov, så sitter de på nøkkelen til å bidra positivt til psykisk helse, sier han.
- Som nye på arbeidsmarkedet er de unge i en situasjon karakterisert av usikkerhet om hva som forventes av dem i jobben. Vi vil nå undersøke om slik usikkerhet kan forklare yngre arbeidstakeres økte risiko for uhelse.
Ungdomstiden er generelt en tid som karakteriseres av usikkerhet, der man skal ta stilling til mye, hvem man er, hva man skal bli og hvem man skal være i arbeidslivet. Dette i et arbeidsliv som i ganske stor grad karakteriseres av usikkerhet, det er korte ansettelser og det er andre former for ansettelser enn vi har sett tidligere.
- Går vi tilbake til syttitallet så fikk man jobb når man gikk ut av videregående skole og man kunne strukturere en tilværelse og se en fremtid. Men når unge voksne i dag kommer ut på arbeidsmarkedet så finnes det ikke lenger kontinuitet og trygghet på samme måte og da blir usikkerheten forsterket.
For å håndtere et usikkert arbeidsmarked er det viktig å ha kompetanse som gjør at man er attraktiv til ulike jobber. Det forutsetter kontinuerlig læring i jobben.
- Kompetanseutvikling er viktig for de unge, slik at de føler at de har en tryggstilling, samtidig som de har noe å komme med på arbeidsmarkedet. Her har ledelsen en viktig rolle å fylle, poengterer han.
- I tillegg til å lede og fordel arbeidsoppgaver rettferdig, må lederen sikre kompetanseutvikling og læring i arbeidet.
En del studier peker på at unge i dag har en annen innstilling til jobben og andre behov. At de i større grad verdsetter autonomi og innflytelse og et lederskap som har stort fokus på sosiale relasjoner.
- Man kan anta at de behøver mer individuelt lederskap, mer oppmuntring og definitivt en mulighet til å se en utvikling hvor man lærer seg nye ting.
- Hvis ledere kan lære seg å ta hensyn til unge voksnes behov, så sitter de på nøkkelen til å bidra positivt til psykisk helse, sier han.