Den nye blanketten gir dessuten mulighet for toveis kommunikasjon mellom lege/sykmelder og arbeidsgiver, i motsetning til dagens sykmeldingsblankett som er en enveis informasjonskanal.
Arbeidstakeren skal selv bringe blankettens ulike deler mellom lege/sykmelder og arbeidsgiver, og deltar dermed aktivt i dialogen.
I tillegg har lege/sykmelder større mulighet til å gi klare råd og beskrivelser om hva arbeidstakeren må unngå for å kunne være i jobb, uten å opplyse om diagnose.
På den nye sykmeldingsblanketten vil lege/sykmelder gi klare meldinger (ja/nei) om det medisinsk sett er mulig å være i jobb, og opplyse om hva slags avlastning som eventuelt kan gjøres.
En mulighet kan være å fjerne noen av de belastende oppgavene for en periode, eller legge til rette for at arbeidstakeren kan utføre de samme oppgavene - bare i et roligere tempo.
Den nye kommunikasjonsmuligheten er ment å gi større trygghet for alle parter. For arbeidstakeren er det en trygghet at arbeidsgiver er informert om hva som er medisinsk forsvarlig.
Arbeidsgiveren vil være tryggere på at tilretteleggingen ikke forverrer helsesituasjonen, og kan ta ny kontakt med lege/sykmelder ved endringer eller behov for råd.
Lege/sykmelder vil på sin side ha behov for å vite om situasjonen på arbeidsplassen for å kunne gi best mulig råd.
Den nye blanketten har to elementer som ikke har vært der tidligere: Avventende sykmelding og mulighet for kommunikasjon gjennom hele sykdomsperioden:
Hvis arbeidstakeren er i en situasjon hvor han/hun ikke kan greie å utføre sitt vanlige arbeid, kan avventende sykmelding være løsningen. Det betyr at arbeidstakeren ikke blir sykmeldt i første omgang, når det ikke er noe medisinsk i veien for han/hun kan være i jobb hvis arbeidet tilrettelegges.
Lege/sykmelder bekrefter at aktivitet er mulig, og beskriver på sykmeldingsblanketten hva arbeidsgiveren må ta hensyn til, og gir eventuelt råd om hva som kan gjøres.
Med utgangspunkt i det lege/sykmelder har beskrevet, skal arbeidstaker og arbeidsgiver sammen se etter mulige arbeidsoppgaver. Dette skal noteres på en annen del av blanketten, som igjen skal bringes tilbake til lege/sykmelder av arbeidstakeren.
Dersom det er umulig å tilrettelegge arbeidet, skriver arbeidsgiver en begrunnelse på blanketten, og lege/sykmelder skriver ut en vanlig sykmelding.
Avventende sykmelding gjelder bare i arbeidsgiverperioden, som er de første 16 dagene av sykefraværet.
Fram til nå har det ikke vært noen mulighet for skriftlig kommunikasjon mellom arbeidsgiver og lege/sykmelder på sykmeldingsblanketten. Den nye blanketten åpner for toveis kommunikasjon gjennom hele sykmeldingsperioden, med den sykmeldte som mellomledd.
(Nav.no)
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
