Tidligere var retten til redusert arbeidstid begrenset til arbeidstakere som av helsemessige, sosiale eller andre velferdsgrunner hadde behov for redusert arbeidstid. Disse reglene vil fortsatt gjelde, men nå behøver ikke lenger arbeidstakere over 62 år å gi noen begrunnelse for sitt ønske.
En arbeidstaker som vurderer å kreve redusert arbeidstid, bør likevel i forkant undersøke hvilke konsekvenser det kan ha for pensjonen, både med tanke på antall opptjeningsår og sluttlønn ved arbeidsforholdets avslutning, melder Senter for Seniorpolitikk (SSP).
Arbeidstiden kan reduseres i form av kortere arbeidsdager, færre arbeidsdager per uke, eller med arbeidsfrie perioder i løpet av et år. Arbeidstakeren har ikke rett til lønn for den reduserte arbeidstiden.
I utgangspunktet er ordningen med rett til redusert arbeidstid beregnet for småbarnsforeldre, personer med omsorgsforpliktelser og eldre og syke arbeidstakere, men alle som kan dokumentere en vektig velferdsgrunn kan kreve redusert arbeidstid. Dette gjelder også ledere og andre med særlig uavhengig stilling.
Etter lovendringen finnes det nå fire selvstendige grunnlag for å kreve redusert arbeidstid:
1: Eldre over 62 år - krever ingen ytterligere dokumentasjon eller begrunnelse.
2: Arbeidstakere med helsemessige behov - dette innebærer sykdom av en viss varighet hos arbeidstaker selv, som må kunne dokumenteres med en legeattest.
3: Arbeidstakere med sosiale grunner - dette kan være forhold knyttet arbeidstakers familie eller nærmeste omgivelser som utløser omsorgsoppgaver eller belastninger utover det vanlige, for eksempel ved pleietrengende foreldre, syk ektefelle, barn med funksjonshemming osv.
4: Arbeidstakere med annet vektig velferdsmessig behov - dette grunnlaget gjelder særlig småbarnsforeldre som har problemer med barnepass eller som ønsker mer tid sammen med barna. Foreldre med barn under 10 år og aleneforeldre anses å falle inn under bestemmelsen uten ytterligere begrunnelse.
Dersom en arbeidstaker kan vise til et av grunnlagene ovenfor, kan arbeidsgiver kun nekte redusert arbeidstid dersom dette medfører "vesentlig ulempe" for virksomheten.
Hva som ligger i dette begrepet må bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, men kan for eksempel være når det ikke er mulig å skaffe kvalifisert vikar på deltid.
Les mer om hva som kan defineres som "vesentlig ulempe" i SSPs artikkel om regelendringen.
Arbeidstakere som ønsker redusert arbeidstid bør, om mulig, i god tid gi arbeidsgiver skriftlig varsel. Avtalen om redusert arbeidstid inntas i ansettelsesavtalen, eller eventuelt som et tillegg til denne.
Når den avtalte perioden med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett og normalt plikt til å gå tilbake til opprinnelig arbeidstid.
Les mer om regelendringen på SSPs nettsider
(Senter for Seniorpolitikk)
"
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
