14 prosent av de 2500 spurte i en ny undresøkelse sier at de selv har feilsendt e-post i løpet av det siste året. Undersøkelsen er utført av analysebyrået Perduco for Norsk Senter for Informasjonssikring, NorSIS, melder det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire.
- Det er tydeligvis mange som bør sjekke mottakeradressen bedre før de sender av gårde e-post. Det er nok ikke alle som tar helt inn over seg at det ikke går an å tilbakekalle en e-post når den først er sendt, sier seniorrådgiver Tone Hoddø Bakås i NorSIS.
NorSIS koordinerer aktiviteter knyttet til IKT-sikkerhet i Norge og arbeider med å kartlegge det totale trusselbildet mot IKT-systemer i det norske samfunnet.
En feilsending trenger ikke alltid å få dramatiske konsekvenser. Andre ganger skulle nok avsenderen gjerne hatt e-posten usendt. Som da en politisk rådgiver i Arbeiderpartiet i siste valgkamp feilsendte en e-post med strategien for hvordan partiet skulle få Siv Jensen til å fremstå ''som en surpomp''.
I stedet for å avslutte adressen med smk.dep.no, skrev han smk.no. Mailen havnet dermed ikke hos statsministerens kontor som tenkt, men hos en lokal FrP-politiker som hadde kjøpt domenenavnet smk.no.
- Informasjon er bedriftens viktigste verdi, og det kan være kritisk hvis sensitiv informasjon kommer på avveie. Selskaper som lærer opp sine ansatte i fornuftig e-postbruk, investerer derfor også i selskapets økonomi, sier Bakås.
En gjenganger i feilsendt informasjon, er videresendte e-poster. Du faller for fristelsen å kommentere en kunde i negative ordelag, posten blir videresendt i flere ledd, og plutselig er det en som har sendt den til den omtalte kunden uten å sjekke hva som sto nederst i samtaletråden.
- Kopifeltet er en annen synder. Du hadde tenkt å bare svare avsenderen, men trykker ''svar alle'' i stedet, sier Bakås.
I aviskretser humres det av han som ved en feil kopierte til ''hele redaksjonen'' da han returnerte en e-post om at det skulle komme en ny, kvinnelig forsterkning til distriktskontoret hans. Han spurte om de ikke kunne sende en ung og formfull en.
- Mange går i fella når de har Outlook innstilt slik at de får opp flere alternative navn bare ved å skrive en bokstav eller to i adressefeltet. Da er det fort gjort å ta feil hvis man er rask med send-knappen.
Et eksempel på dette er direktøren i Edda Media som sendte et styrereferat til en journalist i Aftenposten med fornavnet Ulf Petter i stedet for til sin kollega Ulf Peter. Aftenposten publiserte innholdet i det konfidensielle styrereferatet.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
