Ill.foto: Colorubox.
For å svare på det ba Forskningsrådet tre nordiske professorer om å vurdere resultatene av forskningsprogrammet Arbeidslivsforskning (2002-2011).
Programmet ble i fjor innlemmet det nye, store samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM).
Helge Hvid, professor ved Roskilde Universitet i Danmark, er en av de tre professorene som har vurdert programmet.
Samlet sett mener professorene at Arbeidslivsprogrammet har støttet svært relevant forskning, som har gitt mye verdifull innsikt.
I alt 42 prosjekter og over 500 publikasjoner var kommet ut av forskningsprogrammet da gruppen telte opp sist sommer. At 191 prosjekter søkte om midler, forteller at programmet har var populært i de aktuelle forskermiljøene.
Professorene framhever økonomer i Bergen (NHH) og Oslo (Frischsenteret) som har lyktes å koble norske bedriftsdata med persondata på en måte som gjør den norske forskningen helt unik. De tre mener denne forskningen er av ”meget høy kvalitet”.
Samtidig savner de tre mer oppmerksomhet rettet mot medarbeideres ulike roller i arbeidslivet, og forskning som for eksempel kan gi svar på hvorfor ledere gjør som de gjør.
Det er de selvstendige forskningsinstituttene som har hevdet seg sterkest i kampen om midler til norsk arbeidslivsforskning. Det ser de nordiske professorene som en indikator på at denne forskningen har dårlig fotfeste ved norske universiteter.
Prosjektene i Arbeidslivsforskning har fordelt seg på 15 ulike institusjoner, med tre klare ”vinnere”: Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo, Samfunns- og næringslivsforskning ved NHH i Bergen og Frischsenteret ved UiO.
Sammen fikk de tre over 50 prosent av midlene som er bevilget. På en sterk fjerdeplass følger Statistisk Sentralbyrå.
Arbeidslivsprogrammet gikk høyt ut med tverrfaglighet, uten at de tre professorene kan se at programmet har oppnådd dette. De tre savner også flere arbeidsforskningsprosjekter som evner å kombinere kvantitative og kvalitative metoder.
De stiller seg undrende til at norsk arbeidslivsforskning er så angloamerikansk orientert. Norske arbeidslivsforskere behøver ikke å gå lenger enn til Norden for å finne internasjonal forskning de sikkert kan trekke flere veksler på, sier professorene.
Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som blir sendt ut en gang i uken.
"
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
