Digitale kanaler med størst vekst

Den årlige undersøkelsen Global Entertainment and Media Outlook fra PwC fastslår at underholdnings- og mediebransjen er friskmeldt etter finanskrisen.

Det globale forbruket i underholdnings- og mediebransjen økte med 4,6 prosent i perioden 2009 til 2010. Dette var sterkere enn ventet og mer enn nok til å oppveie fallet i 2009.

I Norge er det tilsvarende tallet 3,7 prosent, som er høyere enn gjennomsnittet for både Europa og USA.

Årlig vekst på 11 prosent

Vekstutsiktene fram mot 2015 er positive, og det er først og fremst digitale kanaler og nye forretningsområder som vokser.

Den globale etterspørselen etter produkter og tjenester fra digitale kanaler anslås å vokse med drøyt 11 prosent hvert år fram til 2015, mens tilsvarende tall for ikke-digitale kanaler er drøyt 3 prosent.

Digital gullalder

Den ulike veksttakten vil få store utslag for styrkeforholdene mellom digitale og tradisjonelle kanaler. I dag står de digitale kanalene for en fjerdedel av sektorens totale omsetning.

Eivind Nilsen i PwC.

Men for årene 2011-2015 vil de digitale kanalene står for over nærmere 60 prosent av den totale veksten målt i kroner. Vinnerne spås å være de som klarer å opprettholde god omsetning på tradisjonelle fysiske medier kombinert med nye digitale forretningsområder.

- Forbrukernes digitale gullalder vil fortsette. Aldri før har hver enkelt av oss hatt så god tilgang til så mye gratis innhold av så høy kvalitet på så mange teknologiske plattformer. Men, før eller siden vil vi trolig se mer betalingsvillighet også for innholdet, sier Eivind Nilsen, partner i PwC og bransjeleder for underholdning og media.

App-salget tar

”fem-gangern” på fem år

Siden iPhone ble introdusert i 2007 har salget av mobilapplikasjoner gått rett mot himmelen. Fra 2009 til 2010 steg den globale omsetningen fra 4 milliarder dollar til 7 milliarder dollar året etter. Et nøkternt anslag fra PwC er at omsetningen vil nå 35 milliarder dollar innen 2015.

Den eksplosive veksten i kjøp av smarttelefoner og nettbrett skjer samtidig som trådløse nettverk oppgraderes og øker nedlastingshastigheten.

Sammen med den sterke veksten i utviklingen og kjøp av mobilapplikasjoner, er salget av smarttelefoner og nettbrett og utviklingen i trådløse nettverk utviklingstrekk som forsterker hverandre.

Smarte utfordringer

- Smarttelefoner og nettbrett vil fortsette sin sterke salgsvekst de neste fem årene. Vi anslår at den globale etterspørselen vil være tre ganger så høy om fem år. Derfor er nøkkelen for innholdsprodusentene å ha en fleksibel og tålmodig tilnærming. En suksessfaktor for mange er å samarbeide med andre aktører, for eksempel operatører og applikasjonsutviklere, sier Nilsen.

Han sier at utfordringen for selskaper er å skape bærekraftige, lønnsomme og engasjerte kundeforhold ved å tilby fordeler som veier tyngre enn fristelsen til gratis eller piratkopiert innhold.

Her kan det hende at smarttelefonene viser veien mot framtiden. Betalingsviljen for mobilapplikasjoner er generelt høyere enn tidligere antatt. Forbrukerne betaler gjerne for privilegier til å ”rykke framover i køen”, for eksempel i form av bedre innhold uten annonser.

Den involverte annonsøren

Annonsører ønsker mer informasjon og mer verifiserbar utbytte av annonsekronene. De lytter også til og involverer seg direkte med sine forbrukere i større grad enn tidligere, ikke minst via nettopp smarttelefoner og sosiale medier.

- Reklamebyråer med god innsikt rundt bredden i verdikjeden er sentrale tilretteleggere for denne utviklingen; de gir sine klienter ideer til hvordan de kan knytte seg sterkere til forbrukere via digitale plattformer, slik at annonseeffekten forsterkes, sier Nilsen.

Den digitale annonsøren

Digitale medier har gjort det enklere for annonsører å treffe sine målgrupper, og denne utviklingen spås å fortsette. Dette har allerede medført at tv har kommet sterkt tilbake etter finanskrisen. Når mulighetene øker for å skreddersy reklamebudskap til et smalt publikum, øker betalingsviljen til annonsøren.

- Vi tror at tv-annonsering globalt vil vokse med 6,5 prosent i året fram mot 2015. Den sterke veksten skyldes blant annet at fjernsynskanalene har vist en sterk evne til å treffe seerne i sosiale medier, enten via chat, blogger eller for eksempel Facebook, sier Nilsen.

(NTB)