Har ansatte fra 120 land

(Foto: NW)

Mange av de ansatte kommer fra land som Iran, Irak, Tyrkia, Pakistan, Polen og Sverige.

– Andre land er mer fåtallig representert. Vi har ansatte fra Djibouti, Haiti, Burundi, Togo, Buthan og Kapp Verde. De fleste verdenshjørner er med, sier HR-direktør Kristin Flagstad i ISS.

Én av tre ansatte har ikke norsk statsborgerskap.

Navn ingen hindring

Nylig fant Aftenposten fram til at det er laget 23 handlingsplaner for integrering og inkludering siden 1992. Men fortsatt er arbeidsledigheten blant innvandrere tre ganger så høy som i den øvrige befolkningen.

Det er her ISS mener de gjør en viktig jobb.

– Arbeidserfaring er det beste integreringstiltaket som finnes. Til mange av våre stillinger trenger du ikke formell utdanning. Et unorsk navn er heller ikke et hinder. Hos oss får de jobb, sier Flagstad.

Danskeide ISS sysselsetter over 13 000 mennesker i Norge og er storaktør på områder som renhold, catering, vaktmestertjeneste og kontorstøttetjenester.

I arbeid blir man skattebetaler i stedet for trygdemottaker. Men enda viktigere er det at man lærer norsk arbeidsliv å kjenne, mener HR-direktøren.

– En jobb betyr daglig tilfang av ekstrakunnskap om hvilke muligheter og forventninger norsk arbeidsliv har. Du ser folk som løper for å rekke møter, at resepsjonen bør være ferdigvasket før ni, at man som kantinemedarbeider må være ferdig med lunsjen til klokka 11, for da kommer rushet av mennesker, sier Flagstad.

Lærer språk

I statsbudsjettet for 2013 står det at det er en utfordring at et klart flertall av de som kom til landet i 2006, ikke kan dokumentere kunnskaper i norsk fem år etter.

Lærer man norsk av å jobbe med renhold?

– Norsk er i utgangspunktet arbeidsspråket i ISS, og du må ha norskkunnskaper på et grunnleggende nivå knyttet til arbeidsoppgavene. Våre ansatte er i samme lokaler som kundene våre 80-90 prosent av arbeidstiden sin. Det blir det ekstra språkkunnskaper av, sier Flagstad.

Medarbeidersamtaler, medarbeiderundersøkelser og HMS-arbeid skjer på norsk. ISS har også kurs over hele landet for sine ansatte, såkalte BKA-kurs, eller basiskompetanse i arbeidslivet.

– Det er ikke et norskkurs, men opplæring i skrive-, lese-, regne- og digitale ferdigheter som er matnyttig for oss som arbeidsgiver, det være seg helt ned til hva som står på lønnsslippen og i HMS-brosjyren. Det mener jeg er veldig integrerende, sier Flagstad.

Situasjoner som krever en mer nyansert kjennskap til språket, kan noen ganger by på utfordringer, innrømmer hun, som for eksempel telefonisk oppfølging av sykefravær.

Ingen bønn

Noen spørsmål får HR-direktøren oftere enn andre, for eksempel om islamsk trosutøvelse i arbeidstiden.

– Det er få som praktiserer bønn fem ganger om dagen. Vi legger til rette for de det gjelder. Noen tror vi har problemer med sultne og aggressive arbeidstakere under ramadan, men det ser vi veldig lite til. I en dialog med den enkelte kan det alltid finnes gode løsninger, som for eksempel å kombinere med ferieavvikling, sier Kristin Flagstad.

(NW)