Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Innlandet sakker akterut på lønninger
Mens lønningene i resten av landet varierer, ligger innlandsfylkene nederst på lista år etter år, viser en ny undersøkelse.
- Arbeidsgivere som ikke tilpasser seg det nasjonale lønnsnivået vil kunne tape kampen om de beste hodene, sier Jan Olav Brekke i Lederne.
Den årlige undersøkelsen Norsk Ledelsesbarometer fra organisasjonen Lederne viser betydelige regionale lønnsforskjeller landet over.
Uheldig utvikling
Innlandsfylkene Hedmark og Oppland ligger lavt sammenlignet med det nasjonale snittet. Lønningene i disse to fylkene ligger henholdsvis 13 og 14 prosent under landsgjennomsnittet.
Dette er uheldig for den videre utviklingen i regionen, mener forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne.
– Hvis arbeidsgiverne er for tilbakeholdne betyr jo det at man ikke blir attraktiv for de med optimal kompetanse. Dermed kan de gå glipp av muligheten til å utvikle bedriften med de som egentlig kunne tenke seg å jobbe i innlandet, sier Brekke.
På stedet hvil Ifølge Norsk Ledelsesbarometer ligger den gjennomsnittlige lønnen for en mellomleder på 529 000 kroner, en økning på om lag 13 000 fra fjorårets undersøkelse. Og mens de regionale forskjellene i landet for øvrig varierer litt fra år til år ligger innlandet stabilt lavt, forteller forsker Stein Stugu i De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte, som gjennomfører Norsk Ledelsesbarometer på vegne av Lederne.
– Nå har vi fulgt lønnsutviklingen over flere år, og ser at innlandet står på stedet hvil. Forskjellene blir enda større dersom vi tar med olje- og gassektor. Da er gjennomsnittslønnen for mellomledere drøyt 600 000 kroner, mens den i Hedmark fortsatt ligger på 464 000 kroner, sier Stugu.
Han tror noen av årsakene er at fylkene verken nyter godt av draeffekten fra olje- og gassindustrien, eller det lønnspresset man ser i de større byregionene. For at utviklingen skal kunne snus må det bli mer aktivitet i de delene av landet hvor lønningene er lavest.
– Problemet er at dominansen fra oljebransjen blir stadig større. Dette fører til kostnadsproblemer for tradisjonell industri, blant annet fordi de taper kompetanse til næringer som betaler mer i lønn. Ingeniører flytter på seg dersom de får mer betalt i en annen del av landet, og dermed vokser lønnsforskjellene, forklarer Stugu.
Negative ringvirkninger Jan Olav Brekke i Lederne tror arbeidsgiverne følger godt med på hvor tilbakeholdne de kan være på lønninger når de holder til et sted som ligger lavere enn i resten av landet. Han tror enkelte bedrifter kan ende opp med å gjøre seg selv en bjørnetjeneste.
– Nordmenn er lite mobile, og det er nok noe som arbeidsgivere tar med i vurderingen av lønn. Likevel kan det hende at arbeidstakere flytter på seg dersom de får bedre betalt i en annen region. Dermed får bedriftene med lavere lønninger utfordringer både med hensyn til drift og rekruttering til viktige posisjoner. Hvis bedriftene går for langt i å ikke tilpasse seg markedet på landsbasis vil det kunne gi sterkt negative virkninger. (Pressenytt)