Muligheten til å ta hyppigere pauser kan være en løsning for å unngå sykmelding. (Foto: Colourbox)
Ut fra erfaringene i butikkene har forskerne utarbeidet seks tips for å redusere sykefraværet hos gravide arbeidstakere. Rådene er like vel anvendelig i andre sektorer i arbeidslivet
1. Vær forberedt før situasjonen oppstår.
Man har anslått at omtrent 7 % av kvinner i fertil alder til enhver tid vil være gravide. Dette må virksomheten ta høyde for. Det er derfor viktig å snakke sammen i forkant, så både ledere og ansatte er forberedt. Ledere bør ta opp temaet på personalmøter og invitere gravide til å fortelle om graviditeten så tidlig som mulig for å finne gode løsninger sammen. Ofte venter man for lenge med å snakke sammen. Hva som er mulighetene og begrensningene vil variere mye, og det er derfor viktig at vurderingene tar utgangspunkt i den aktuelle situasjonen.
2. Vurder arbeidsplassen og tilretteleggingsbehovene.
Graviditet er ingen sykdom, men de fleste har behov for noe tilrettelegging. Dette vil variere fra person til person. Et nyttig verktøy kan være arbeidsplassvurdering med en ekstern fysioterapeut/ergoterapeut for sykmeldte arbeidstakere, eller den som er i ferd med å bli sykemeldt. Da vil mulige tilretteleggingstiltak bli vurdert.
Gravide vil ofte ha behov for kunne ta hyppige pauser, ikke gå/stå lenge i strekk, unngå tunge løft og ergonomisk belastende stillinger, kunne komme senere på jobb når man er plaget med morgenkvalme o.l.
«Trekantsamtaler» kan også være til god hjelp. Dette er samtaler med jordmor, leder og gravid i løpet av svangerskapet. I disse samtalene kan man diskutere hva som fungerer og hva man skal ta hensyn til.
3. Bruk gradert sykmelding.
Gradert sykmelding kan være en løsning der arbeidstaker ikke klarer å utføre arbeidet i full stilling. Ved å legge til rette for en roligere arbeidssituasjon kan man gjøre det mulig for den enkelte å jobbe større deler av svangerskapet enn hva som ellers ville ha vært tilfellet. Gradert sykmelding betyr i denne forbindelse ikke redusert arbeidstid, men redusert ytelseskrav i den tid man er til stede.
4. Samarbeid med legen.
Legen kjenner ofte ikke til mulighetene og begrensningene på den enkelte arbeidsplass. En mulighet kan være at leder og ansatt setter seg ned og diskuterer mulige tiltak i forkant, og så tar det med for gjennomgang sammen med legen. Legen kan da bruke sin ekspertise for å vurdere helsekonsekvenser, mens arbeidsplassen bruker sin ekspertise på sin egen arbeidssituasjon.
5. Bruk svangerskapspenger.
Gravide arbeidstakere kan ha rett til svangerskapspenger hvis arbeidet, eller forhold på arbeidsplassen, medfører risiko for skade på fosteret. Dette gjelder hvis det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging, for eksempel i arbeid med kjemiske stoffer, fysisk slitsomt arbeid, stressbelastning og psykososiale forhold. Hvis arbeidstakeren kan redusere arbeidstiden, og fortsatt være i jobb, kan hun få graderte svangerskapspenger.
6. Bruk kontaktpersonen på Nav Arbeidslivssenter dersom din virksomhet har IA-avtale.
Hvis bedriften har tegnet IA-avtale, bør man så tidlig som mulig kontakte rådgiver ved Nav Arbeidslivssenter for å diskutere hva som finnes av kunnskap og ordninger. Det kan søkes tilretteleggingstilskudd for behov som butikken ikke selv har råd til. Slike tilskudd kan finansiere tiltak som gjør at den gravide kan fortsette å arbeide der det ellers hadde vært vanskelig. Nav kan gi informasjon om de ordninger som finnes og har kunnskap om tiltak for å redusere sykefravær for gravide.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
