iss_newswire2

Slik stupte sykefraværet i ISS

På få år har servicegiganten ISS fått til en drastisk reduksjon av sykefraværet. Selskapet lot en ekstern helsetjeneste slippe helt inn i styre og stell.

Publisert

Det tette samarbeidet mellom ISS og Preventia har vært avgjørende for resultatene. Fra venstre: HMS-direktør Tone Edvinsen i ISS, sykepleier Anne Marie Sprauten, daglig leder Georg Stang og psykiatrisk sykepleier Jan Erik Drange, alle fra Preventia. (Foto: Newswire)

ISS har 13 000 ansatte i Norge som jobber med renhold, kantinedrift, eiendomsforvaltning, sikkerhet, bemanning og andre typer servicearbeid. Flere av disse yrkesgruppene har tradisjonelt hatt høyt sykefravær.

For ti år siden hadde ISS et gjennomsnittlig fravær på hele 15,7 prosent.

– Vi kunne ikke drive butikk med et så høyt sykefravær, sier HMS-direktør Tone Edvinsen i ISS.

Derfor tok selskapet affære. Nå har sykefraværet sunket til 6,45 prosent, litt under landsgjennomsnittet.

Vil ikke ha intern BHT

En viktig årsak er måten ISS har organisert bedriftshelsetjenesten på de ti siste årene.

– ISS kunne ha holdt seg med sin egen bedriftshelsetjeneste, men faren ville nok vært at den mistet verdifull uavhengighet, sier HMS-direktøren.

I stedet inngikk ISS et partnerskap med Preventia Medisinske Senter, en privat aktør med ekspertise innenfor bedriftshelse og allmennmedisin.

– Vi har hele tiden fått jobbe nært sammen med ISS-ledelsen og har blant annet sittet fysisk i ISS’ lokaler. Gevinsten er at vi blir en deltager i ISS-kulturen. Samtidig opplever ISS-ansatte oss som nøytrale og tør å si hvor skoen trykker. Tilsvarende tør vi å si i fra til ISS-ledelsen om tiltak vi mener bør gjennomføres, sier lege og daglig leder Georg Stang i Preventia.

Også Stang tror en intern bedriftshelsetjeneste kan være mer påvirkelig av føringer fra ledelsen. Et eksempel på usminkete meldinger til ledelsen kan være at ansatte får slitasjeskader på grunn av en håpløst gammeldags kantine.

Alltid tilgjengelig

Samarbeidet har vært tett på flere måter. Preventias fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykiatriske sykepleiere og ledere har alle utført ’’feltarbeid’ ved å moppe gulv eller jobbe i kantiner.

Opplevelse av nærhet og at bedriftshelsetjenesten alltid er tilgjengelig, er viktig for ISS. Med samarbeidsmodellen som er utviklet, klarer 12 Preventia-ansatte å betjene en bedrift med 13 000 ansatte.

– En nøkkel til suksess er å ha et proaktivt forhold til IA-kontaktene på de forskjellige arbeidsplassene. Vi reiser ut til hver arbeidsplass i snitt én gang i måneden. Hver av våre ansatte har hver sin region å betjene, så responstiden fra oss er kort. I tilegg til de faste møtene en gang i måneden, kan mellomlederne ta kontakt med oss på telefon og e-post, sier Jan Erik Drange, psykiatrisk sykepleier i Preventia.

Trening i arbeidstiden

Psykososiale forhold og muskel- og skjelettplager er de to største problemstillingene i arbeidet med å få ned sykefraværet.

– I et av de såkalte nærværsprosjektene våre var det er først og fremst to grupper ansatte vi konsentrerte oss om. Den ene gruppen var de som var i ferd med å bli sykmeldt på grunn av muskel- og skjelettplager, den andre besto av relativt nylig sykmeldte, forteller HMS-direktør Tone Edvinsen.

Ansatte i de to gruppene ble kalt inn til møte med bedriftshelsetjenesten for samtaler og kartlegging. Deretter fikk de tilbud om å delta i et trenings- og behandlingsopplegg.

Den organiserte treningen foregikk i arbeidstiden. Preventias fysioterapeuter opplevde rask progresjon hos de fleste.

– I tråd med IA-avtalen legger vi vekt på å komme raskt i gang med behandlingen. Allerede etter seks måneder skal vi kunne bli konkrete på hvilken vei dette går, om vedkommende kommer tilbake i jobb eller ikke. Og skyldes plagene arbeidsplassen, må vi tilrettelegge forholdene der, sier sykepleier Anne Marie Sprauten i Preventia.

– Det handler også mye om å gjøre mellomlederne trygge på seg selv. Det betyr blant annet å gjøre dem oppmerksom på måten de ordlegger seg på, på hvordan de ser seg selv og sine ansatte. Kompetente ledere skaper høyere trivsel og dermed lavere fravær, sier Sprauten.

- IA-avtalen en suksess

IA-avtalen er blitt kritisert for å være for byråkratisk og for å ha liten effekt på sykefraværet. I ISS er erfaringene motsatt. Nylig samlet bedriften alle IA-kontaktene fra Nav til en felles, årlig konferanse, med mål om styrket samarbeid på tvers av fylkesgrenser og organisasjonsstrukturer.

– Årets konferanse hadde spesielt fokus på delmål 2 i IA-avtalen. Det handler om å forebygge at egne ansatte faller ut av arbeidslivet og å åpne arbeidsplassen for utprøving av personer fra NAV, sier Tone Edvinsen.

Målet for inneværende år er å få sykefraværet i ISS ned til 6,25 prosent.

Nedgangen i sykefraværet i ISS:

Renhold: Fra 11,5 prosent i 2006, til 10,9 prosent i 2011, til 8,6 prosent i 2012

Catering: Fra 8,3 prosent i 2006, til 7,2 prosent i 2011, til 6,3 i 2012

Eiendom: Fra 7,6 prosent i 2006, til 5,2 prosent i 2011, til 4,6 prosent i 2012 Totalt: Fra 9,5 prosent i 2006, til 7,3 prosent i 2011, til 6,4 prosent i 2012

(Newswire)

Powered by Labrador CMS