Menn er mest optimistiske

(Ill.foto: Colourbox)

Fire av ti menn tror økonomien deres vil bedre seg fremover, ifølge en undersøkelse utført av Sentio Research for Danske Bank. 17 prosent tror de får det verre. Bare ni prosent svarer at de ikke vet.

Blant kvinnene tror tre av ti på bedring. Andelen som tror de får det verre er like stor som blant mennene, men vet ikke-gruppen er større, 18 prosent. En drøy tredel av både menn og kvinner tror på uendret økonomi.

– Det er et tankekors at dobbelt så mange kvinner som menn er usikre på sin økonomiske fremtid. Da trenger de å ta mer fatt i slike spørsmål, skaffe oversikt og bli enda mer bevisste, sier Monica Haftorn Iversen, privatøkonom i Danske Bank.

Hun tror mange kvinner som lever i parforhold lar mannen være finansminister på hjemmebane, og mener at kvinnene generelt sett kunne vært mer offensive når det gjelder egen sparing.

Unge optimister

– Det kan godt tenkes at de også blir lettere påvirket av spådommer om boligprisfall og økt ledighet enn menn. Men utsiktene ser jo ganske lyse ut for de fleste nordmenn også de nærmeste årene. Mange kan med fordel øke sparingen, for eksempel ved å nedbetale boliglånet og investere i fond, sier Haftorn Iversen.

Troen på tykkere lommebok er særlig sterk hos nordmenn med høy inntekt. Blant dem som har passert millionen i lønn, tror 48 prosent at de skal få det bedre økonomisk. Bare to prosent tror de får det verre.

Unge under 30 år er de største optimistene, ifølge undersøkelsen fra Danske Bank. I denne gruppen tror halvparten på bedre tider for egen del.

– Bare hver fjerde 50-åring har samme oppfatning. Blant 60-åringene er bare 18 prosent pengeoptimister. Med økende alder er det nok mange som retter blikket mot privatøkonomien som pensjonister, og ser i øynene at disponibel inntekt vil synke merkbart.

Vil spare mer

Denne erkjennelsen vil trolig føre til sterk vekst i fondssparingen blant 50-åringene, ifølge Lasse Ruud, administrerende direktør i Verdipapirfondenes Forening.

– Unge fondssparere med lang horisont drar fordel av rentes rente. Middelaldrende sparere har til gjengjeld ofte mer penger til disposisjon og kan spare høyere beløp. Det vil gi seg store utslag i sparemønsteret fremover, sier Ruud.

Han anslår at i underkant av en halv million nordmenn har private spareavtaler i aksje- og kombinasjonsfond. Gjennomsnittlig sparebeløp er drøyt 700 kroner i måneden.

– I årene fremover tror vi at aldersgruppen 50 pluss vil bidra til at snittstørrelsen i spareavtalene går betydelig opp.

(NW)