Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge.
- Pensjonsreformen betyr større fleksibilitet i forhold til pensjoneringstidspunkt, men gir også den enkelte større ansvar for egen pensjonsopptjening. Det tyder på at mange nordmenn nå ser at de også må spare selv for å ha en tilfredsstillende økonomi i alderdommen, sier Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge.
Pensjonistøkonomien påvirkes av den enkelteOmleggingen av folketrygden i 2011, omtalt som pensjonsreformen, innebærer at alle helt eller delvis kan gå av med pensjon ved fylte 62 år.
Men tidligpensjonering medfører også lavere pensjonsopptjening. Samtidig er det innført såkalt levealdersjustering og nye regler for regulering av pensjoner, som bl.a. innebærer lavere pensjonsutbetaling for en gitt uttaksalder ettersom levealderen i befolkningen øker.
For å kompensere for dette må man enten spare mer på egenhånd eller arbeide lengre for å opprettholde samme pensjonsnivå.
Mer påvirkning selv
I kjølvannet av pensjonsreformen har private tjenestepensjoner og privat AFP (avtalefestet pensjon) blitt tilpasset pensjonsreformen, og trenden med overgang fra private ytelsesordninger til innskuddsordninger har fortsatt. I sum medfører dette at den enkelte nå i langt større grad påvirker sin pensjonistøkonomi, enten de vil eller ei.
- Selv om det nå ligger sterke økonomiske insitamenter i å utsette pensjoneringen lengst mulig, viser Finans Norges og andres undersøkelser at mange ønsker å benytte seg av fleksibiliteten i de nye pensjonsreglene ved å kombinere pensjon og lønn.
- Alle endringene pensjonsreformen medførte betyr at mange bør spe på folketrygden og private tjenestepensjoner med egen sparing dersom de har planer om tidligpensjonering, sier Kierulf Prytz.
Spareraten er rekordhøyHun peker på at mange arbeidstakere også har en minimums tjenestepensjon med et årlig innskudd på kun to prosent av lønn.
- Det sier seg selv at dette gir en begrenset pensjonsopptjening, selv over mange år. Svaret på dette er for de fleste økt sparing på egen hånd. Den økte spareviljen reflekteres også i faktisk sparing.
Spareraten, husholdningenes sparing i forhold til disponibel inntekt, ligger i følge Statistisk sentralbyrå (SSB) på rekordhøye nivåer, sier Kierulf Prytz.
Ordinær banksparing stod for den klart sterkeste veksten i 2013. Fondssparing utenom innskuddspensjon og tradisjonelle pensjonsspareprodukter, som individuell pensjonssparing (IPS) og livrenter, hadde derimot en svært beskjeden vekst i fjor. Mange benytter også ekstraordinær nedbetaling av boliglån som en del av sin langsiktige sparing.
Norsk Finansbarometer er en undersøkelse som TNS Gallup har gjennomført årlig innenfor markedene bank, skadeforsikring og livsforsikring. Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med Finans Norge. Finansbarometeret omfatter ca 1200 intervju gjennomført blant befolkningen på 18 år og eldre. Tilsvarende undersøkelse er gjennomført hvert år siden 2004 innenfor bankmarkedet og siden 2006 innenfor skadeforsikring og livsforsikring.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
