Ill.foto: Colourbox
– Sykefraværet har holdt seg stabilt de to siste årene, men har nå steget noe. Det er fremdeles for høyt, sier arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad i en pressemelding.
Målet om 20 prosent reduksjon er videreført i ny IA-avtale. Siden 2001 har sykefraværet gått ned med 8,7 prosent, og målet i IA-avtalen om 20 prosent reduksjon er så langt ikke nådd.
Fra andre til tredje kvartal økte det legemeldte fraværet med 0,3 prosent og det egenmeldte giekk opp med 9,2 prosent, viser sesong- og influensajusterte tal.
Det legemeldte sykefraværet er nå 5,5 prosent. Sammenliknet med tredje kvartal i fjor har det legemeldte sykefraværet gått opp med 0,3 prosent.
I tredje kvartal var sykefraværet blant kvinner på 7,0 prosent, mens det blant menn var på 4,3 prosent.
Menns sykefravær har økt med 0,7 prosent, mens kvinners sykefravær har gått ned med 0,3 prosent. For menn gikk sykefraværet mest opp for de mellom 30 – 34 år med 2,7 prosent.
Nedgangen for kvinner var størst hos de yngste aldersgruppene. Det var bare de mellom 40 – 49 år som hadde en økning.
Andelen som er gradert sykmeldte har lagt stabilt på 23 prosent det siste året. Hedmark har den høyeste andelen gradert sykmeldte med 27, 5 prosent. Finnmark har den laveste andelen med 20 prosent. Både Hedmark og Finnmark har lenge vært blant de to fylkene med høyest sykefravær i landet, men i Hedmark har sykefraværet gått ned den siste tiden.
– Arbeid er bra for helsa, og gradert sykmelding er et godt virkemiddel framfor å være helt sykmeldt. Derfor er det viktig å legge til rette på arbeidsplassen, slik at flest mulig kan være på jobb selv om de har helseutfordringer, sier Lystad.
NAV og Statistisk sentralbyrå (SSB) er de to etatene som måler sykefraværet på landsbasis, men de bruker ulike metoder. Det gjør at sykefraværsprosenten blir ulik. Imidlertid viser begge statistikkene en økning i sykefraværet for siste kvartal i år.
Ifølge SSB økte blant annet sykefraværet i kommunal forvaltning 3,5 prosent, mens fraværet i privat sektor og statlig forvaltning (inkludert helseforetakene) økte med henholdsvis 1,0 og 0,8 prosent.
Nivået på sykefraværet var lavest i privat sektor, med 5,9 prosent, mens statlig og kommunal forvaltning hadde et fravær på henholdsvis 6,3 og 8,1 prosent.
En bransje som for tiden gjennomgår store omstillinger er informasjon og kommunikasjonsbransjen. Blant de største næringsgruppene var den prosentvise veksten kraftig innenfor denne bransjen, med en vekst på 16,6 prosent. Dette er riktignok opp fra et lavt nivå, og næringen har fortsatt et sykefravær som ligger under gjennomsnittet. Transport og lagring hadde den største nedgangen, med 5,7 prosent. Blant andre næringer med vekst finner vi helse- og sosialtjenester i kommunal forvaltning, som hadde en økning på 4,6 prosent, ifølge SSB.
Fordelt etter arbeidssted, viste sykefraværet en vekst i de fleste fylker. Finnmark og Rogaland hadde høyest vekst, med henholdsvis 4,8 og 4,3 prosent. Hedmark og Vest-Agder var fylkene hvor fraværet gikk mest ned, henholdsvis 1,8 og 1,1 prosent. Nivået på sykefraværet i 2. kvartal 2014 var fortsatt lavest i Rogaland, med 5,4 prosent, og høyest i Finnmark, med 7,9 prosent.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
