Ill.foto: Colourbox
Ferieloven er endret flere ganger de siste årene, senest sist sommer. Formålet med ferieloven er å sikre arbeidstakere hvile og restitusjon. De siste endringene er gjort for i større grad å sørge for at de får nettopp det. Blant annet er arbeidstakers rett til å utsette og å overføre ferie i forbindelse med sykdom og foreldrepermisjon utvidet. Ferie som ikke er tatt ut på grunn av arbeidsuførhet eller foreldrepermisjon vil etter regelendringen bli overført til påfølgende ferieår.
Ferien skal tas ut. I praksis betyr det at det ikke under noen omstendighet er anledning til å veksle lovbestemt ferie inn i penger. Ferie fastsatt i ferieloven skal tas ut som feriefritid.
Virksomheten bør ha oversikter som viser hvem som har restferie til gode etter at hovedferien er tatt ut. Har arbeidstakerne i virksomheten fortsatt feriedager til gode, vil det være fornuftig å planlegge uttaket nå mot slutten av året. Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidstakerne i virksomheten får ta ut sin ferie i løpet av ferieåret. Arbeidstaker har på sin side også et ansvar for at ferien faktisk tas ut.
Tidspunktet for uttak av restferien skal drøftes mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Oppnås ikke enighet om tidspunkt for uttak av ferie er det arbeidsgiver som kan fastsette ferietidspunktet.
Ferie som i strid med ferieloven ikke er tatt ut vil automatisk bli overført til neste ferieår.
Ferieloven åpner for at partene kan inngå skriftlig avtale om overføring av inntil 12 virkedager ferie til neste år. Noen virksomheter tillater en slik overføringsadgang mens andre har en policy på at ferie skal tas ut innen ferieåret er omme. En klar praksis når det gjelder overføring av ferie er å anbefale, slik at begge parter vet hva man har å forholde seg til. Regler for ferieoverføring kan også følge av tariffavtale.
En vanlig situasjon på slutten av året er at arbeidstaker, i tillegg til feriedager, har mange «plusstimer» til avspasering. Så lenge all ferie som ikke er brukt opp vil bli overført til neste ferieår, bør ferien tas ut fremfor at plusstimene avspaseres.
Setter for eksempel arbeidstaker opp et ønske om avspasering samtidig som vedkommende har feriedager til gode, bør arbeidsgiver i stedet pålegge arbeidstaker å ta ut feriedagene. Hva som skjer med plusstimene vil være regulert av de avtalene og rutinene som ligger til grunn for virksomhetens fleksible arbeidstidsordning.
Noen arbeidstakere har gjerne spart opp ferie for å ta den ut i forbindelse med julen. Hva da om det kreves at noen er på jobb? Kan arbeidsgiver bruke styringsretten til å pålegge noen å jobbe? Ferieønsker fra arbeidstaker skal som utgangspunkt imøtekommes, men arbeidsgiver kan likevel fastsette ferietidspunktet om det ikke oppnås enighet. Er det tidspunkt på året hvor mange arbeidstakere ønsker å ta ut ferie, samtidig som noen må være på jobb, kan det være hensiktsmessig å etablere en «rulleringsordning» slik at alle medarbeiderne får ferieønskene innfridd hver sin gang. Ta gjerne arbeidstakerne med på råd når slike rutiner etableres. Det går an å komme fram til fornuftige løsninger som er forutsigbare for både for arbeidsgiver og arbeidstaker.
Har det samlet seg opp ferie som ikke er planlagt tatt ut i inneværende ferieår, vil det fortsatt være anledning til å ta en ny ferieplanleggingsrunde.
Artikkelen er skrevet av ekspertene i Compendia og publisert i Personal og Ledelse nr 7 2014.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
