Sju av ti fornøyde med valg av utdannelse

Maalfrid Brath i ManpowerGroup.

Det viser en ny Work Life-undersøkelse fra ManpowerGroup. 77 prosent sier interesse for emnet var viktig da de valgte utdanning. 73 prosent sier også at de opplever utdanningen som relevant for arbeidet de har i dag.

- Dersom man har studert noe man interesser seg for og får en jobb som er relevant for utdanningen, er det også større sjanse for at man trives i jobben sin, sier konsernsjef i ManpowerGroup, Maalfrid Brath.

Se på arbeidsutsiktene

Blant dem som er fornøyde med utdanningsvalget er det lite forskjeller mellom ulike fagretninger. 69 prosent sier at utdanningsvalget de tok var gjennomtenkt. Det er i størst grad lærere som mener dette.

- I tillegg til at man helst skal interessere seg for det man studerer, er det lurt å se på hva samfunnet har behov for av arbeidskraft, mener Brath.

64 prosent mener at framtidige arbeidsutsikter var viktig for utdanningsvalget, og det er i særlig grad lærere, sykepleiere og økonomer som svarer dette.

- Dette er trygge yrker som det alltid vil være et behov for i landet vårt. Mange unge velger i dag en studieretning som gir en mer usikker fremtid på arbeidsmarkedet som journalistikk, film, eller utvikling og bistand. Norge har et kritisk underskudd av ingeniører, faglært arbeidskraft og pedagogisk personell så dette er eksempler på yrker som gir gode jobbmuligheter etter studiene.

Ikke mastersyke

44 prosent ville valgt samme utdanning i dag om de skulle valgt om igjen. Det er litt flere menn enn kvinner som mener dette, og det er særlig de under 30 som ville valgt samme studier om igjen. Det klareste skillet er lengden – de som har lengst utdannelse, ville i stor grad valgt samme utdanning igjen.

- Dette henger nok sammen med at det er de som har de lengste studiene, som også har de mest gjennomtenkte utdanningsvalgene,. Selv om bachelor ofte er tilstrekkelig, er etterspørselen etter mastergrad absolutt tilstede. Antallet mastergradsstudenter er doblet på ti år og søknadstallene stiger stadig, sier Brath.

Mange mener det utdannes for mange med mastergrad i Norge, og at dette vil gjøre det vanskeligere å få seg jobb. En ny rapport fra NIFU viser imidlertid at frykten for at for mange tar mastergrad, er betydelig overdrevet.

- Det er ikke flere som melder at de har havnet i jobber som ikke er relevant for utdannelsen, rapporten viser tvert imot at graden av mistilpasning i arbeidslivet har gått ned 4,2 prosent på ti år. Dette viser at arbeidsmarkedet muligens er stort nok til å ta i mot det store antallet masterutdannede. Samtidig er det ikke nødvendigvis en master som skal til for å nå målet om drømmejobben, mener Brath.