Klasseforskjeller og graviditet påvirker sykefraværet

(Ill.foto: Colourbox)

Anja Maria Steinsland Ariansen ved Universitetet i Bergen disputerte nylig med avhandlingen: “Women’s sickness absence in contemporary Norway. The impacts of class, motherhood, and pregnancy”.

Den ferske studien ser norske kvinners sykefravær i lys av de samfunnsendringene som har preget landet de siste tiårene. Nye kvinnedominerte yrker er etablert, og kvinner utsetter i økende grad å få barn til høyere utdanning er fullført. I tillegg jobber de oftere fulltid.

Menn mer aktiv i hjemmet

Anja Maria Steinsland ved UIB. (Pressefoto)

Samtidig bidrar menn i økende grad med husarbeid og barnepass. Disse utviklingstrekkene er sterkere i middelklassen enn i arbeiderklassen.

Klasseforskjeller og graviditet

Resultatene viser at yrkesklasse forklarer lite av risikoen for sykefravær blant kvinner. Derimot er klasseforskjeller likevel relevant for å forstå sykefravær blant mødre og gravide.

Blant kvinner med langtidsfravær (mer enn 16 dager), hadde mødre flere fraværsdager enn kvinner uten barn, særlig i arbeiderklassen.

Omtrent 25 prosent av økningen i kjønnsforskjellen i sykefravær i perioden 1993-2007 kan tilskrives økt sykefravær blant gravide.

Yngre gravide mer syk en eldre

Økt sykefravær under svangerskap skyldes imidlertid ikke at alderen blant de gravide har økt. Tvert imot hadde gravide kvinner i begynnelsen av 20-årene høyere sykefravær enn gravide i høyere aldersgrupper, men disse forskjellene forsvant delvis når en kun sammenlignet kvinner med samme klassetilhørighet.

I avhandlingen presenteres statistiske analyser, som er basert på Den Norske Levekårsundersøkelsen, og registreringer fra offentlige etater som Nav og Skatteetaten.

(Kilde: Universitetet i Bergen)

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som blir sendt ut en gang i uken.

Har du personalansvar? Bestill et abonnement her, eller last ned Personal og Ledelse digitalt her.