Klasseforskjeller og graviditet påvirker sykefraværet
En fersk studie viser at kvinners sykefravær er kjennetegnet av betydelig variasjon, som til dels avspeiler klasseforskjeller i arbeids- og familiemønstre i nyere tid.
(Ill.foto: Colourbox)
Anja Maria Steinsland Ariansen ved Universitetet i Bergen disputerte nylig med avhandlingen: “Women’s sickness absence in contemporary Norway. The impacts of class, motherhood, and pregnancy”.
Den ferske studien ser norske kvinners sykefravær i lys av de samfunnsendringene som har preget landet de siste tiårene. Nye kvinnedominerte yrker er etablert, og kvinner utsetter i økende grad å få barn til høyere utdanning er fullført. I tillegg jobber de oftere fulltid.
Menn mer aktiv i hjemmet
Anja Maria Steinsland ved UIB. (Pressefoto)
Samtidig bidrar menn i økende grad med husarbeid og barnepass. Disse utviklingstrekkene er sterkere i middelklassen enn i arbeiderklassen.
Klasseforskjeller og graviditet
Resultatene viser at yrkesklasse forklarer lite av risikoen for sykefravær blant kvinner. Derimot er klasseforskjeller likevel relevant for å forstå sykefravær blant mødre og gravide.
Blant kvinner med langtidsfravær (mer enn 16 dager), hadde mødre flere fraværsdager enn kvinner uten barn, særlig i arbeiderklassen.
Omtrent 25 prosent av økningen i kjønnsforskjellen i sykefravær i perioden 1993-2007 kan tilskrives økt sykefravær blant gravide.
Yngre gravide mer syk en eldre
Økt sykefravær under svangerskap skyldes imidlertid ikke at alderen blant de gravide har økt. Tvert imot hadde gravide kvinner i begynnelsen av 20-årene høyere sykefravær enn gravide i høyere aldersgrupper, men disse forskjellene forsvant delvis når en kun sammenlignet kvinner med samme klassetilhørighet.
I avhandlingen presenteres statistiske analyser, som er basert på Den Norske Levekårsundersøkelsen, og registreringer fra offentlige etater som Nav og Skatteetaten.
(Kilde: Universitetet i Bergen)
