Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Utdanningsnivået går i arv
Barn av foreldre med høy utdanning gjør det betydelig bedre på skolen enn barn av lavt utdannede. Det gir ringvirkninger på universitetsnivå.
Ill.foto: Colourbox
Statistisk sentralbyrå lager statistikk over norske ungdommers karakterer når de fullfører grunnskolen. Statistikken viser blant annet at foreldrenes utdanningsnivå har vesentlig betydning for karakterene. På landsbasis har elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning i gjennomsnitt 33,9 grunnskolepoeng, mens elever med foreldre med lang, høyere utdanning har 45,8 grunnskolepoeng. Det er en differanse på nesten 12 grunnskolepoeng.
Tabellen viser gjennomsnittlige standpunktkarakterer i utvalgte fag etter foreldrenes utdanningsnivå, men trenden er lik i alle fag:
Foreldrenes utdanningsnivå | ||||
Grunnskole | Videregående | Universitet Lavere grad | UniversitetHøyere grad | |
Engelsk | 3,3 | 3,7 | 4,2 | 4,6 |
Matematikk | 2,7 | 3,2 | 3,8 | 4,3 |
Naturfag | 3,3 | 3,8 | 4,3 | 4,7 |
Norsk hovedmål | 3,2 | 3,6 | 4 | 4,4 |
Samfunnsfag | 3,5 | 3,9 | 4,5 | 4,8 |
Konsekvenser for videre skolegang
Sosial bakgrunn har stor betydning for hvordan det går med oss i utdanningssystemet. Det påvirker ikke bare karaktersnitt i grunnskolen, men også frafall i videregående skole, valg av studieretning og sannsynligheten for å fullføre en høyere utdanning.
Selv om stadig flere tar høyere utdanning, er det færre med foreldre med lav utdanning som fullfører studiene. Bare 40 prosent av studentene med lavt utdannede foreldre har fullført en grad etter ti år. Til sammenligning oppnår 73 prosent av studenter som har foreldre med lang høyere utdanning, en grad etter ti år.
Forskjellene er størst blant dem som fullfører en grad på mer enn fire år. Kun 6 prosent som har foreldre med grunnskoleutdanning, fullfører en slik grad, mot 42 prosent av dem som har foreldre med lang høyere utdanning.
Selv om barna tar mer utdanning enn foreldrene, kan det med andre ord se ut som om utdanningsnivået – målt mot det generelle utdanningsnivået i samfunnet - går i arv.