- Hjernen og kroppen må få hjelp – av deg

Det er høst med stadig mørkere morgener, men det hindrer ikke Ole Petter Hjelle – fastlegen fra Åsgårdstrand, forfatteren av boka «Sterk hjerne med aktiv kropp» og hjerneforsker – fra å sprette litt rundt på scenen som førstemann under årets sterkt etterlengtede Bwell-konferanse på Fornebu.

Han er tilsynelatende uberørt av verden rundt seg, og framstår like pigg til enhver tid. Men det tar ikke mange minuttene før han har lagt den ballen ganske så død: Hjernen til en hjerneforsker er heller ikke annerledes enn alle andre hjerner. Den vil ha det så behagelig som mulig i sitt liv.

For Ole Petter Hjelle ligger også på sofaen. Innimellom. Forskjellen fra han til svært mange av oss, er at han vet hvorfor han ikke bør bli liggende der – fordi konsekvensene er enorme, for samfunnet, men først og fremst for han selv.

Ikke nevneverdig oppdatert

- Vi har i utgangspunktet en hjerne som er lat alle sammen. Den er laget for fysisk aktivitet når vi må, latskap når vi kan. Denne programmeringen har foregått så lenge vi har eksistert, altså gjennom evolusjonen. Vi må bare anerkjenne hjernens latskap, fastslår forskeren fra scenekanten denne morgenen.

Han tar oss med på en kort reise gjennom hjernens enkle og litt banale livsførsel – fordi den helt fra start, og fortsatt, er innstilt på å ta gode valg med hensyn til reproduksjonen. Den skal bidra til å videreføre arten. Det innebærer at den først og fremst belønner oss for sex, og for litt sjokolade og andre ting som vi tror at vi trenger.

- Hjernen er ikke nevneverdig oppdatert, det som har endret seg er samfunnet. Hjernen tror vi fortsatt er på savannen, som jegere, eller som noen som løper og flykter fra noe. Samtidig har den noen funksjoner som vi er helt avhengig av. Gjennom forskning og studier i årevis har vi fått konstatert at bevegelse styrker alle hjernens funksjoner: Konsentrasjon, evnen til å planlegge, motivasjon, det å gjennomføre – men aller mest hukommelse, læring og stedsans.

- Mister du hukommelsen, vil du også miste en viktig del av ditt liv, konkluderer Ole Petter Hjelle.

Inaktivitet vil straffe oss

Mens hjernen altså er vant til at vi skal være i aktivitet visse timer i løpet av døgnet, så er det ikke akkurat slik vi lever våre hverdager. Det er en solid mismatch mellom hvordan vi lever og hvordan vi er skapt for å leve.

- 75 prosent nordmenn er inaktive. Det er et enormt tall. Objektive undersøkelser har blitt sammenlignet med andre land, og det er der vi finner svaret. Når vi driver med en slags spørreundersøkelse eller «selvangivelse» så blir vi tatt på fersken: Vi ljuger så det renner av oss, og verst er menn. Faktum er at vi er nest sist i klassen, kun Belgia er dårligere på fysisk aktivitet, slår forskeren fast.

Det er ingen god start på morgenen å få denne rett i fleisen, men kanskje er det ikke noen bombe for oss likevel. Vi har bare ikke evnet å gjøre noe med utviklingen.

- Husk at vi blir inaktive, det er ikke slik vi fødes. I barnehagen går det flott, alle unger leker. Når de begynner på skolen reduseres aktiviteten med 45 prosent. I 15-årsalderen er det full krise. 18 av 24 timer går med til stillesitting. Det er like farlig som å være storrøyker. Og for voksne er situasjonen enda verre.

- Dette er samfunnet vi har laget. Med stadig flere verktøy og hjelpemidler får vi stillesittende skole og arbeidsliv. I våre tidligste deler av voksenlivet vil det gå greit, men senere i livet er det stor risiko for at du blir skrøpelig for fort.

Det er aldri for sent

Hjerneforskeren har holdt drøssevis av sine innlegg, og det fineste med alt er at han aldri kommer til å bli oppbrukt eller komme med noe som ikke er relevant lenger.

De fleste av oss bør lytte til hans råd, og det beste med dem er at det aldri er for sent å begynne.

- Bare det å komme i gang med noe vil ha så stor gevinst på livskvaliteten. Det vil gi deg mange ekstra år hvor du kan klare deg selv, sier Ole Petter, og eksemplifiserer:

- Ved å gå i stedet for å sitte eller ligge like mye, så vil du kunne være med på å forebygge og behandle 26 kroniske sykdommer. Aller best er dette for mentale lidelser. Det er så lite som skal til, bare en gang i uka er nok for å kunne halvere sannsynligheten for depresjon. Det har bedre effekt enn legemidler.

Det er på dette nivået de fleste befinner seg. Egentlig har det liten hensikt å satse høyere eller tenke at målet er Birken.

- Optimal treningsmengde, for å kunne holde deg så frisk som mulig, er for et normalt menneske 10 timer i uka med tøff intensitet. Det kan vi ikke friste med. Poenget er imidlertid at en halv time tre ganger i uka gir 90 prosent av samme gevinst. Ingen har funnet en nedre grense, det betyr at aktiviteter du nesten ikke tenker på, kan bidra. Alle monner drar.

Ikke legg lista for høyt

Fastlegen mener at dette også bør engasjere arbeidsgivere til å bidra på den måten som de kan. Verdien er enorm hvis du har ansatte i god fysisk form. Arbeidslivet er så nært påkoblet resten av livet at en arbeidsgiver med riktig fokus vil ha stor betydning for alle de inaktive menneskene.

- Det handler mest av alt om å finne en aktivitet du liker. Det spiller ingen rolle hva du gjør, hovedpoenget er å få opp pusten og at du trives med det du gjør.

- Et annet godt råd er å tren med noen andre. Da blir det litt mer forpliktende.

- Så er det tredje momentet å holde på lenge nok til at det blir en vane. Vane er noe vi gjør på autopilot. Hjernen er trygghetsnarkoman og elsker inaktivitet og er skeptisk til alt nytt. Den vil verne seg mot potensielle trusler, nettopp derfor må du holde på en stund. Hvor lang tid det tar å lage en vane? Det tar lenger tid enn du tror.

Han smiler fra scenen. Det er så gjenkjennelig. Vi har vært der, eller er der. Dørstokkmila.

- Så må du være mest mulig grei med deg selv også. Ikke legg lista for høyt. Ikke send disse signalene til hjernen om at du har mislyktes. Hjernen elsker at du mestrer. Lag små delmål, og sørg for at du oppnår målene.

Kanskje sparte han likevel det beste rådet til slutt?

- Når tror dere at de fleste nyttårsløfter ryker?

- Det er faktisk så tidlig som 19. januar. Etter dette går faktisk nivået ned, da blir vi dårligere til å drive med fysisk aktivitet enn før nyttår.