Har en medarbeider krav på ammefri?

Hei,
Jeg er daglig leder i et lite designfirma med tre ansatte. En ansatt har vært i mammapermisjon det siste året og vi har hatt en vikar i hennes sted. Etter nyttår opplever vi stort arbeidspress og har mange oppdrag med relativt kort frister. Jeg har spurt alle ansatte om de kan jobbe litt overtid de neste månedene, men denne arbeidstakeren nekter. Hun vil jobbe 6 timer istedenfor 8 timer og viser til amming. Har hun krav på fri til å amme? Det er svært vanskelig for firmaet hvis vedkommende skal jobbe såpass korte dager.

Rett til ammefri
Alle kvinner som ammer sitt barn har ifølge arbeidsmiljøloven § 12-8 krav på ammefri. Hovedregelen om ammefri regulerer bare retten til fri, men innebærer ikke et krav på lønnskompensasjon. Som eksempel på organisering av ammefri, nevnes i bestemmelsen at fritiden kan tas ut i minst en halv time to ganger daglig, eller som redusert arbeidstid med én time per dag.

Krav på lønnet ammefri
Frem til barnet er ett år, har kvinnen rett til lønnet ammefri i inntil én time per arbeidsdag. Forutsetningen er imidlertid at arbeidsdagen er syv timer eller lengre. Ettersom vedkommende du beskriver har en alminnelig arbeidstid på åtte timer daglig, vil hun krav på lønnet ammefri inntil én time hver arbeidsdag. Denne tiden står som nevnt arbeidstakeren relativt fritt til å disponere over.

Det er verdt å merke seg at loven angir minimumskrav. Det kan tenkes at arbeidstakeren på bakgrunn av arbeidsavtalen eller tariffavtalen har en større rett til lønnet ammefri enn det loven angir, men vi er ikke kjent med de avtalene din virksomhet er forpliktet etter.

Din situasjon
Den ansatte hos deg har altså ikke en lovbestemt rett til å jobbe sekstimersdager. Det kan imidlertid tenkes at det er andre grunner til at en slik ordning er aktuell. Dersom sykdom er bakgrunnen for at det er behov for lengre ammetid enn det loven foreskriver, kan det tenkes at arbeidsgiver er forpliktet til å innvilge dette i henhold til arbeidsmiljøloven § 4-6 om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.

Vi viser også til § 10-2 (4) hvor det fremgår at helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner kan tilsi at enkelte arbeidstakere får redusert sin arbeidstid, så lenge dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Når det gjelder overtidsarbeid, må man merke seg at arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (10) kan ha rett til å bli fritatt arbeid utover avtalt arbeidstid dersom det foreligger "helsemessige eller vektige sosiale grunner" som tilsier det.

I prinsippet er dette en absolutt fritakelsesgrunn, og det stilles i utgangspunktet ikke krav om legeattest eller lignende. Det kan likevel være praktisk å få fastlegens vurdering. Terskelen for at sosiale grunner begrunner fritak for overtid er høyere enn for helsemessige, jfr. "vektige sosiale grunner".

I tillegg fastsetter § 10-6 (10) en plikt for arbeidsgiver til å frita en arbeidstaker som ber om det, fra overtidsarbeid. Forutsetningen er at arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre. Så vidt jeg forstår arbeidssituasjonen du beskriver, er dette vanskelig å få til hos dere.

Arbeidstidsbestemmelsene må også leses i lys av § 10-2, som fastsetter at arbeidstakere ikke skal utsettes for arbeidstidsordninger som utsetter dem for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.

Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål. For mer informasjon: https://www.grette.no/