Flere unge med lavinntekt

– Årsaken er et svakere arbeidsmarked og høyere arbeidsledighet, samt økning i innvandrerbefolkningen, sier kunnskapsdirektør i NAV, Yngvar Åsholt.

Antall personer som lever på lavinntekt er høyest blant unge voksne, innvandrere, enslige, eneforsørgere og personer med korttidsytelser fra NAV.

Samtidig er andelen eldre med lavinntekt betydelig redusert de siste årene.

Lavkonjunkturen rammer ungdom

Norge er blant de landene i verden med minst forskjeller i levekår, men siden 2011 har andelen fattige økt, når vi benytter fattigdomsmålene til EU og OECD.

Siden finanskrisen har det vært en tendens til at stadig flere unge, og særlig unge menn, blir stående utenfor arbeidslivet. De flest av dem ser på seg selv som arbeidsledige, men mange av dem søker ikke arbeid, og mottar ofte helserelaterte ytelser.

Stadig flere oppgir psykiske plager som grunn til nedsatt arbeidsevne.

– Et svekket arbeidsmarked rammer ungdom særlig hardt. Samtidig er frafallet fra videregående skole fortsatt høyt, noe som ytterligere reduserer sjansen for å komme i jobb. Årsakene til det høye frafallet fra skole og sosiale arenaer er sammensatte. De kan knyttes til oppvekstmiljø og helseproblemer i ung alder, men også til faglige og sosiale problemer i selve skolesituasjonen, sier Åsholt.

Han mener de sammensatte årsaksforholdene krever en samlet strategi for å øke overgangen til arbeid og bekjempe fattigdom i årene framover.

Kvalifiseringsprogrammet kan være en løsning

Kvalifiserende tiltak er særlig viktig for personer med svake grunnleggende ferdigheter. NAV-rapporten peker på det kommunale kvalifiseringsprogrammet som egnet for denne gruppen.

Programmet ble innført i 2008 som et viktig fattigdomsreduserende tiltak, men bruken av det er betydelig redusert for ungdom uten utdanning og arbeidserfaring. I stedet øker tallet på unge som får arbeidsavklaringspenger (AAP), en helserelatert ytelse man kan få dersom man har 50 prosent redusert arbeidsevne.

– Det viktigste vi kan gjøre for å hindre fattigdom er å hjelpe folk ut i jobb. Arbeidsrettede tjenester og tiltak er det mest effektive vi har for å redusere fattigdom. Kvalifiseringsprogrammet kan være et bedre egnet tiltak for unge utenfor arbeidslivet enn AAP-ordningen er. Kvalifiseringsprogrammet åpner for tettere oppfølging og større krav til aktivitet, som igjen vil kunne hindre at deltakerne blir gående lengre på trygd enn nødvendig. Tiltaket bør derfor trappes opp. Men for å få til dette, må regelverket og inngangsvilkårene vurderes på nytt, sier Åsholt.

Fattigdom går i arv

– Forskning viser at fattigdom går i arv. Det er viktig å stoppe denne overføringen av sosiale problemer mellom generasjoner. Vi må fange opp familier som trenger hjelp tidlig. De må følges opp på sentrale områder som arbeid, økonomi, bolig og helse, mens barna tilbys barnehageplass, skole, fritidsaktiviteter og sommerjobb, sier Åsholt.

For å finne effektive tiltak mot mistrivsel, læringssvikt og frafall i skolen, må den enkelte kommune skaffe seg oversikt over barns og ungdoms situasjon og oppvekstforhold i sin kommune, anbefaler NAV i rapporten.

Kommunene må ha gode barnehagetilbud til alle og tilpassede undervisningstilbud slik at alle kan oppleve skolemestring fram til grunnskoleeksamen. Dette er viktig for at alle barn og ungdom skal bli sosialt integrert, utvikle språkforståelse og sikre læring både i grunnskolen og videregående.

Stor andel innvandrere med lavinntekt

Andelen barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt har økt de siste 10 årene, og utgjør nå 92 000. Litt over halvparten av disse har innvandrerbakgrunn.

Barnefattigdommen er ulikt fordelt i landet. Forekomsten er særlig høy i enkelte bydeler i Oslo og i noen av de større byene på Østlandet. Barn med innvandrerbakgrunn fra Somalia, Irak og Afghanistan sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen, og andelen er økende.

• Les hele rapporten.
  
  (Kilde: NAV)