– IKT er ikke lenger et «one man show»

– Før snakket vi om at ledere måtte kunne folk. Nå må ledere både kunne folk og digitalisering, sier Jan Ketil Arnulf.

– Digitalisering er en helt vesentlig del av planleggingen i alle selskaper. IKT kan ikke lenger outsources eller behandles som en støttefunksjon.

Han refererer til at standardiserte lederroller har hatt en tendens til å skyve ut IKT som en egen ekspertise og produksjonslinje.

– Digitalisering, eller informasjonsteknologi, er nå like integrert i alle arbeidsprosesser som medarbeiderne. Derfor er det like nødvendig å inkludere IKT i alle beslutningsprosesser som menneskelige hensyn.

Ikke et en-manns-show

På spørsmål om hva slags ledelse som vil ta virksomheter gjennom den digitale revolusjonen, er ikke BI-professoren i tvil.

– Begrepet ledelse er i ferd med å gå litt ut på dato. Vi trenger mer presise begreper for hva vi holder på med. Det viktigste er at ledere tar ansvar for bedriftens overlevelse, sier Arnulf.

– Ledelse i dag handler først og fremst om å ta ansvar for å gjøre best mulig bruk av tilgjengelige teknologiske og økonomiske innovasjoner.

Arnulf mener det er avgjørende at ledere snarest inkluderer digitaliseringskunnskap i sin lederutvikling og lederrolle.

– Teknologien utvikler seg for raskt til at noen i organisasjonen kan være spesialist på IKT. Det er ikke lenger slik at IKT-sjefen kan alt og kan kjøre et en-manns-show. Det må ledere ta innover seg.

Må satse på innovasjon internt

Fremtidens forretningsmodeller ligner ikke på de vi kjenner i dag, mener Arnulf. Derfor må virksomheter ha budsjetter og strategier for å utforske mulighetene den digitale revolusjonen byr på.

– Vi vet for eksempel at robotisering vil fjerne de fleste kontrolloppgaver i virksomheter. Lever du av å selge revisjonstjenester, er det for sent å komme på banen når du kan kjøpe en standardisert revisjonsrobot. Da har konkurrenten din allerede laget den.

– Med dagens endringstakt er det utforsking som gir oss mulighet til å tjene penger. Men utforsking er kjempedyrt. Det er vanskelig å tjene penger på noe som ikke har blitt gjort før.

Som eksempel viser han til Steven Sasson, den Kodak-ansatte som fant opp digitalkameraet allerede i 1975. Ledelsen trodde ikke publikum ville være interessert i å se bilder på skjerm, og plasserte Sasson ved en pult i kjelleren. Selv om Kodak senere tjente miliarder på patentrettighetene til Sassons digitalkamera, omfavnet de ikke selv digitalfototeknologien før det var for sent. Kodak gikk konkurs i 2012.

– Å bruke penger på noe som ikke er umiddelbart matnyttig, er mange lederes store skrekk, sier Arnulf.

– Vinnerne blir de som klarer å snu denne tankegangen. De med budsjetter og strategier for å utforske mulighetene den digitale revolusjonen byr på.