Samtidig som de andre nordiske landene stengte ned, holdt Sverige åpent under pandemien. Likevel har de økonomiske konsekvensene av pandemien i landet vært slående lik de tre andre store nordiske landene hvor økte inntektsforskjeller gir grunn til bekymring. Det viser en fersk analyse utført av Intrum, som Lindorff er en del av.
Tross ulike tiltak for å bekjempe koronaviruset i Norge, Danmark, Finland og Sverige har hvert land vært i en økonomisk nedtur siden andre kvartal i fjor. Samtidig har antallet inkassosaker og konkurser gått ned i hvert land, mens flertallet av befolkningene har fått en romsligere økonomi, viser analysen Nordic Debt Collection Analysis.
– Dette er stikk i strid med det som normalt skjer under en økonomisk nedtur. Vi forventer at noe av denne utviklingen vil snu når pandemitiltakene i hvert land etter hvert opphører. Men det som kan bli vanskeligere å snu er de økte økonomiske forskjellene vi ser i hvert land, sier Siv Hjellegjerde Martinsen, administrerende direktør i Lindorff, Norges største inkassoselskap.
Antallet inkassosaker blant nordiske husholdninger falt 17 prosent mellom april og desember i fjor, sammenlignet med samme periode året før, viser analysen. Samtidig gikk antallet konkurser i de fire nordiske landene ned med 20 prosent. Nedgangen skyldtes kreditorer som ga betalings- og avdragsutsettelser og var tilbakeholdne med å sende saker til inkasso og begjære selskaper konkurs, spesielt i starten av pandemien.
– I tillegg har flere av de som har beholdt jobbene sine under pandemien fått en mer robust økonomi. De har klart å spare mer fordi smittevernstiltakene har redusert mulighetene for forbruk på for eksempel restaurantbesøk, hotellopphold og konsertbilletter, sier Hjellegjerde Martinsen.
Dette gjelder også i Sverige hvor myndighetene stengte restauranter, frisørsalonger og andre arenaer i mindre grad enn i Norge, Danmark og Finland.
– I Sverige har vi sett at folk velger å bli hjemme når smittetallene er stigende selv om for eksempel restaurantene er åpne. Resultatet er at restaurantene taper inntekter uavhengig av om myndighetene har stengt dem eller ikke, sier Lindorff-sjefen.
Samtidig som flere får en mer robust økonomi, blir problemene større for andre. Mange av dem som er blitt permitterte eller arbeidsledige under pandemien kommer fra lavtlønnede næringer som overnatting og servering og deler av varehandelen, og har begrenset med midler å tære på. Lindorff ser tegn på at flere av disse nå sliter med å betale regelmessige husholdningsutgifter som strøm og telekomtjenester.
– På et eller annet tidspunkt vil de statlige støttetiltakene opphøre og kreditorenes adferd vil normaliseres. Når det skjer vil regningene som privatpersoner har utsatt å betale, måtte gjøres opp. Mange har fått lavere inntekter under pandemien og budsjettene vil ikke gå opp for alle. Vi forventer derfor en økning i både inkassosaker og konkurser når de ekstraordinære pandemitiltakene opphører, sier Hjellegjerde Martinsen.
(Lindorff/myNEWSdesk)
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
