Skammer seg over ikke å strekke til

Alle har opplevd stress. I korte perioder er det helt greit. Kortvarig stress er ikke farlig for friske mennesker. Tvert om kan det hjelpe oss til å mobilisere krefter i en krevende situasjon og takle arbeidslivets utfordringer. Stress er en normal kroppslig reaksjon som har hjulpet menneskeheten til å overleve siden tidenes morgen, den gang da vi måtte stole på oss selv i møte med rovdyr og naturkrefter. Da kunne stress sette kroppen i alarmberedskap og gjøre oss klare til å yte maksimalt i kamp eller flukt. Men kroppen kan ikke være i en slik alarmberedskap i lang tid. Da sliter vi oss ut. Langvarig stress kan føre til alvorlige problemer både for helse, velvære og sosiale relasjoner. Det kan kort og godt gjøre oss fysisk og psykisk syke.

Et samfunnsproblem
Stress har hatt større fokus i Danmark enn i Norge de siste årene. En av dem som har interessert seg for problematikken er statsviter og ph.d. Pernille Steen Pedersen. I Danmark blir det anslått at stress er en medvirkende årsak til rundt halvparten av sykefraværet.
– Sykefravær er et enormt problem både med hensyn til store utgifter til sykepenger, tapt produktivitet og menneskelige omkostninger, påpeker hun.

Få stresset ut av skammekroken
Pernille Steen Pedersen forsket på sykefravær da hun tok doktorgraden ved Handelshøyskolen i København. Nå har hun utgitt boken ”Slipp stresset ut av skammekrogen».
For det er en sammenheng mellom stress og skam, mener Pernille Steen Pedersen. Skamfølelsen ligger like under overflaten i dagens arbeidsliv, fordi arbeidet i stor grad handler om selvrealisering og identitet. Når vi over lengre tid føler oss stresset og tenker at vi ikke strekker til i jobben, da føler vi også at vi ikke lykkes som mennesker.
– Vi jobber ikke bare for å forsørge oss, men fordi jobben tilfredsstiller behovet for mening, annerkjennelse og behovet for å bli elsket og akseptert. Dermed blir vi også mer sårbare, sier hun.

Mange årsaker
Skamfølelsen kommer selv om årsaken til at vi ikke mestrer jobben ligger utenfor oss selv, for eksempel mangelfull opplæring, dårlige verktøy, underbemanning eller andre årsaker.

– Mange kan også føle skam når de ikke får mulighet til utføre arbeidsoppgavene så godt som de gjerne vil. For eksempel når man blir bedt om å bruke mindre tid med pasienter eller av andre grunner må gå på kompromiss med sin faglighet. Det kan utløse en skam over at man ikke kan være den medarbeideren som man gjerne vil være.
Skamfølelsen kan også være en reaksjon på at medarbeideren føler at hun eller han blir usynliggjort av lederen eller på andre måter faller utenfor det kollegiale miljøet på arbeidsplassen.

Problemløser og relasjonsmester
Pernille Steen Pedersen opererer med to reaksjonsmønster i forbindelse med skam:
Problemløserreaksjoner og relasjonsreaksjoner.
Den som reagerer som problemløser føler at han ikke klarer å løse arbeidsoppgavene godt nok. Den som reagerer som relasjonsmester bekymrer seg for hva andre tror om henne.
– Når vi opplever skam i arbeidslivet, kan vi reagere som relasjonsmester i én situasjon og som problemløser i en annen. Uansett handler det dypest sett om vårt menneskelige behov for kjærlighet og frykten for å bli utstøtt. Bak stress-sykemeldingene ligger det en følelse av at man skal gjøre seg fortjent til å bli elsket og akseptert.

Endrer virkelighetsoppfatningen
Når en leder oppfatter at en medarbeider kanskje lider av stress, er det naturlig å fjerne oppgaver for å redusere arbeidsmengden eller forsøke å ”bygge opp” vedkommende ved å gi mere ros og anerkjennelse. Dette er ikke alltid den beste løsningen. Den som lider av stress ser ikke nødvendigvis hva som er best for seg selv i situasjonen.
– Mange av de metodene som ledere har til rådighet når de skal hjelpe stresstruede medarbeidere, er i virkeligheten konstruert for å hjelpe medarbeidere som ikke er stressede, sier Pernille Steen Pedersen.
– Min forskning viser at metoder som disse ikke virker overfor mennesker som har en stresset tankegang. Den som skal arbeide mindre, jobber kanskje minst like mye som før fordi hun skammer seg over ikke å strekke til. Den som får ros, føler at det er feil å få ros fordi hun ikke føler seg fortjent til det. Da blir man for alvor stresset, påpeker Steen Pedersen.

Se etter signalene
En sykmelding på grunn av stress kan komme som en overraskelse på ledelsen. Den som blir sykmeldt kan ha sendt signaler i lang tid om at han ikke har det bra på jobb, men signalene blir ofte ikke fanget opp eller tatt tilstrekkelig på alvor. Dermed betaler både arbeidstakeren og arbeidsgiveren en høy pris for en sykmelding som kanskje kunne ha vært unngått.
Det er langt enklere å forebygge stressrelatert sykefravær enn å reparere det.
– Ja, og ikke bare er det enklere, vi skylder både oss selv og andre å gjøre det. Vi må for all del unngå å komme dit at sykemelding er eneste løsningen, fordi det er forbundet med stor lidelse og skam både for den medarbeideren det gjelder og den lederen som skammer seg over ikke å ha grepet inn.

Dette bør få varsellampene til å blinke

Hvis medarbeideren skammer seg fordi han eller hun ikke synes at de strekker til på jobb, kan ikke lederen forventet at medarbeideren skal gi beskjed om dette i klartekst. Derimot er det mange tegn som kan tyde på at medarbeideren sliter. Pernille Steen Pedersen mener at du bør være oppmerksom på følgende tegn:

Hvis medarbeideren har problemløserreaksjoner:
• Medarbeideren virker motløs, blir stillere og engasjerer seg mindre i det som foregår.
• Medarbeideren kan ikke legge fra seg tilvante måter å løse oppgaver på.
• Medarbeideren jobber langsommere og har problemer med å komme i gang med oppgavene.
• Medarbeideren reagerer voldsommere enn ellers og blir oppfarende eller sint selv for små ting.
• Medarbeideren begynner å trekke seg unna andre på arbeidsplassen.

Hvis medarbeideren har relasjonsmesterreaksjoner:
• Medarbeideren blir mer nærtagende for kritikk og går lett i forsvarsposisjon.
• Medarbeideren søker i større grad enn tidligere andres oppmerksomhet og bekreftelse.
• Medarbeideren reagerer voldsommere enn ellers og blir oppfarende eller sint for den minste ting.
• Medarbeideren unngår deg, selv om du er lederen hans.