Tidligere studier har vist at de som utsettes for uhøflig atferd på jobben, påvirkes svært negativt av dette, skriver Du&Jobbet på sine nettsider. – Det kan ha negativ effekt på både psykisk og fysisk helse. De berørte har også en høyere tendens til å søke seg til andre arbeidsplasser, sier Kristoffer Holm, forsker ved psykologisk institutt ved universitetet i Lund.
Holm har spurt 2000 ingeniører og administrative ledere i velferdssektoren hvordan uhøflighet påvirker de andre på arbeidsplassen.
Omtrent to tredeler av de spurte svarte at de med jevne mellomrom var vitne til at en kollega ble møtt på en upassende måte. Dette kunne føre til at de ble stresset, mindre tilfreds med jobben, og at de begynte å se på arbeidsplassen som urettferdig. Dessuten begynte de selv å oppføre seg uhøflig mot andre.
– Vi har en tendens til å ta etter andre. Atferd smitter og kan bli en del av den hverdagslige tonen. Vi risikerer å få en kultur på arbeidsplassen der det betraktes som akseptabelt å omgås hverandre slik, sier Holm.
Når forskerne snakker om uhøflighet, dreier det seg om hverdagslig og lavintensiv uhøflighet. Det er med andre ord ikke snakk om grove krenkinger. I motsetning til mobbing er ikke handlingene nødvendigvis systematisk rettet mot én person – Det kan være at man kommer med nedsettende kommentarer, har et fiendtlig kroppsspråk, ikke lytter når noen snakker til deg eller himler med øynene. Eller at man ikke heier på noen.
Men det trenger ikke ligge onde hensikter bak, påpeker Holm. – Det kan oppstå i bestemte situasjoner, som når det er hektisk på jobben og man har noe annet i tankene. Det er ikke alltid at man klarer å uttrykke seg optimalt.
– Til en viss grad kan dette være noe man må leve med, men det er ingen grunn til ikke å ta det opp på arbeidsplassen, mener Holm.
– Måten man møter andre på, er en del av det systematiske arbeidsmiljøarbeidet. Det går an på en konstruktiv måte å diskutere hvordan man omgås hverandre eller hvordan man gir tilbakemeldinger når det er hektisk på jobben. Det er best å gjøre dette på systemnivå, istedenfor å ta noen i øret for noe vedkommende har sagt eller gjort.
Amerikanske studier har undersøkt hvordan produktiviteten påvirkes av uhøflighet. Studiene har vist at det har en negativ effekt på så vel rutineoppgaver som kreative oppgaver.
–Arbeidstid kan gå tapt når folk går rundt og lurer på hva de egentlig har vært med på. En annen konsekvens er at de ikke vil samarbeide med enkelte kolleger lenger.
I avhandlingen undersøkte Holm også om det kunne være noe annet enn den iakttatte uhøfligheten som førte til at de intervjuede selv begynte å oppføre seg uhøflig, som for eksempel stress eller lav jobbtilfredshet. Men han kunne ikke finne noen slik sammenheng.
Holm har ikke studert hvordan distansarbeid påvirker graden av uhøflighet, men sier at den tar andre former når mennesker ikke ser hverandre. Det kan for eksempel være nedlatende og negativ e-post, ikke å få svar på meldinger eller at du får meldinger om jobbendringer på kort varsel.
Også digitalt uhøflig atferd har vist seg å være forbundet med lavere jobbtilfredshet og mindre engasjement i virksomheten, i tillegg til at de ansatte blir mer motivert til å søke seg bort, ifølge internasjonale studier.
Du kan lese hele avhandlingen her.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
