Hva gjør vi med ekstreme ytringer på nett?

Hei!

Vi er en virksomhet med over 200 ansatte. På grunn av de ansattes økende bruk av sosiale medier som facebook, twitter etc. har vi kommet opp i enkelte vanskelige problemstillinger. Vi opplever at enkelte av våre ansatte signerer med vårt selskapsnavn og gir uttrykk for meninger som vi ikke ønsker å bli identifisert med.

Hva kan vi gjøre som arbeidsgivere i en slik situasjon?

Advokat Jens Kristian Johansen.

I den senere tid har grensedragningen mellom arbeidstakers ytringsfrihet og den ulovfestede lojalitetsplikten i arbeidsforhold vært gjenstand for betydelig oppmerksomhet. Dagens samfunn domineres i stadig større grad av nettdebatt, blogging og sosiale medier, noe som utfordrer arbeidslivets parter når balansen mellom de to skal fastlegges.

Ytringsfriheten

Skillet mellom arbeidsliv og privatliv viskes i større og større grad ut, og grensene for arbeidstakers ytringsfrihet settes på spissen ved at uttalelser i den digitale verden er blitt en del av folks hverdag, så vel i arbeidstiden som på fritiden.

Det klare utgangspunkt er at arbeidstakere på lik linje med andre har ytringsfrihet. Ytringsfrihet er en fundamental grunnlovsfestet rettighet, som blant annet innebærer retten til å utveksle usensurerte meninger offentlig, så vel skriftlig som muntlig.

Visse begrensninger

Gjennom arbeidsforholdet har arbeidstaker imidlertid akseptert visse begrensninger i ytringsfriheten. Foruten lovfestet og avtalefestet taushetsplikt, innebærer den ulovfestede lojalitetsplikten i arbeidsforhold en begrensning i arbeidstakers adgang til å ytre seg fritt. Ytringer som kan skade arbeidsgivers interesser, vil kunne anses å være brudd på lojalitetsplikten og dermed være grunnlag for ulike reaksjoner fra arbeidsgiver.

Illojal?

Hvorvidt en ytring er illojal avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. Om ytringen bygger på et forsvarlig faktisk grunnlag, hvem arbeidstaker ytrer seg til og i hvilken form, vil i henhold til rettspraksis være relevante momenter i vurderingen. Hva arbeidstaker uttaler seg om vil også være av betydning, for eksempel om arbeidstaker deltar i offentlig debatt innen eget fagfelt.

I dagens nettbaserte samfunn, settes spørsmålet om ytringsfrihetens grenser særlig på spissen hvor arbeidstaker gir uttrykk for ekstreme holdninger som ikke direkte berører arbeidsgivers virksomhet.

Når grensene for arbeidstakers ytringsfrihet skal fastlegges, må det skilles mellom de tilfeller hvor arbeidstaker uttaler seg på vegne av virksomheten, og de tilfeller hvor arbeidstaker uttaler seg som privatperson.

Retten til å uttale seg på vegne av arbeidsgiver er underlagt arbeidsgivers fulle kontroll. I kraft av styringsretten kan arbeidsgiver bestemme hvem som har anledning til å uttale seg på vegne av virksomheten, og om hva. Dersom arbeidstaker uttaler seg i strid med retningslinjer fra arbeidsgiver, vil dette kunne ha konsekvenser for arbeidstaker.

Flere hatter

Det er imidlertid ikke alltid like lett å skille ut de tilfeller hvor arbeidstaker opptrer som privatperson. Det opereres gjerne med flere hatter, kanskje uten selv å være klar over det. Flere og flere nettaviser åpner blant annet for at leserne kan diskutere artikler, bilder og andre innlegg som publiseres. Gjennom facebook-profilen, hvor arbeidssted gjerne fremgår, kan man enkelt delta i diskusjonene nettavisene åpner for.

Ekstreme ytringer

Arbeidsgiver har i utgangspunktet ingen kontroll over hva arbeidstaker foretar seg utenfor arbeidstiden. Likevel kan det stilles spørsmål ved om en grovt utilbørlig uttalelse fra arbeidstaker som privatperson kan skade arbeidsgivers interesser i en slik grad at den utgjør et brudd på lojalitetsplikten.

Spørsmålet om ytringsfrihetens grenser settes særlig på spisse hvor arbeidstaker gir uttrykk for ekstreme holdninger som ikke direkte berører arbeidsgivers virksomhet. Risikoen for at en ytring vil bli oppfattet som avgitt på vegne av arbeidsgiver, vil være et moment som taler for at lojalitetsplikten er brutt.

Lag en skriftlig instruks

Som arbeidsgiver har dere rett til å lede og kontrollere arbeidet i arbeidstiden, slik at da kan man ha klare skriftlige regler om bruk av slike sosiale medier i arbeidstiden. I disse reglene bør arbeidsgiver presisere at arbeidstakerne ikke kan uttale seg i den offentlige debatten på arbeidsgivers vegne.

Dette må arbeidstakerne påse at kommer klart frem, og dersom de uttaler seg på en slik måte at det for allmennheten er vanskelig å skille mellom om dette er privatpersonen eller arbeidsgivers meninger, står arbeidstaker ansvarlig for dette.

Avslutningsvis bør en slik skriftlig instruks inneholde en anbefaling om at helt ekstreme synspunkter ikke bør kringkastes på nettet og at man benytter alminnelig folkeskikk når man eventuelt ytrer seg som privatperson på nettet.

Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål, og er Ledernetts ekspertpanel i juridiske spørsmål. For mer informasjon: www.grette.no