Gründer Eivind Arntsen bekrefter at de har hentet inn kapital og investert titalls millioner kroner i løsningen LawAI som er den eneste AI-løsningen for HR her til lands.
Så langt finnes ingen tilsvarende løsninger i Norge eller våre naboland. Mer om det lenger ned i saken.
Eivind Arntsen er nøye med å presisere at deres LawAI, som annen AI, skal være en støtte for ledere og HR, og ikke en erstatning.
Det typiske bruksområdet for LawAI er at en person i en fagrolle får henvendelser fra linja. Man formulerer problemstillingen, og LawAI lager utkast til svar.
LawAI bidrar med juridisk research og å analysere og strukturere informasjonen.
AI'en lister opp det rettslige grunnlaget og foreslår tiltak. LawAI kan også hente opp maler og lage utkast til brev og møteinnkalling.
– På denne måten sparer brukeren betydelig med tid i den innledende fasen. Tid som kan brukes til mer krevende oppgaver, sier Arntsen.
HR-avdelingen mottar mange spørsmål om rettigheter og forpliktelser. Det er omfattende lovkrav og strenge krav til prosesser. Det er ofte uklart hvor grenser går for hva man kan gjøre som arbeidsgiver.
LawAI skal betraktes som en assistent som gir et utgangspunkt for det videre arbeidet. Den er en sparringspartner og assistentpunkt som man kan jobbe videre ut fra.
– Det blir som en brainstorming med kollegaer, sier Arntsen.
Løsningen kan også brukes som assistent til onboarding, rekruttering, utvikling av kurs, disposisjoner og analyser.
– HR spiller en sentral rolle i mange virksomheter, og kunstig intelligens kan bidra positivt. AI kan gi brukeren superkrefter, sier Arntsen.
I mange virksomheter kan 80 prosent av kostnadene være knyttet til personal. Mange HR-ansatte er kunnskapsrike og erfarne og har god lønn.
– HR-funksjonen har vært undervurdert i mange år. Også ut fra et rent økonomisk perspektiv bør de menneskelige ressursene prioritertes, sier han.
Arntsen viser til undersøkelser som har kommet fram til at generell generativ AI kan gi 20-30 prosent effektivisering av tidsbruken. For domenespesifikk AI kan man forvente en enda høyere besparelse.
Første versjon av LawAI ble lansert i fjor høst. Ved påsketider var versjon 2.0 på plass.
– Det har skjedd en utvikling, og vi valgte å bygge versjon 2.0 helt på nytt. Den har fått en bedre plattform og brukergrensesnitt, sier Arntsen.
De tok med seg alle erfaringene fra første versjon sammen med brukerne.
– Det er blitt forbedringer i hvordan den presterer faglig, hva man kan bruke den til og generell ytelse. Den kan håndtere større mengder tekst, utdyper Arntsen.
Man kan til og med spørre LawAI hva den best kan brukes til. Den har altså en form for selvinnsikt og kan lage en oversikt.
– Vi utvikler løsningen etter tilbakemeldinger fra brukerne og går gjennom alle manuelt.
Løsningen kommer bare til å bli bedre, lover Arntsen.
– Vi har et forsprang og har et offensiv road map framover.
Viktigst: Å treffe faglig
Det skjer at AI bommer, noen ganger til de grader. I AI-termer kalles det hallusinasjon. Naturlig nok gjelder det å redusere omfanget så mye som mulig, ikke minst for løsninger som brukes profesjonelt.
– Det aller viktigste for oss, er at LawAI treffer på det faglige, bekrefter Arntsen.
Han viser til at brede AI-verktøy som Chat-GPT og Gemini – som kan mye om alt – vil bomme oftere enn domenespesifikke når man kommer ned på fagfelter som jus.
En undersøkelse fra Stanford avdekket at to brede generativ AI-verktøy (LLM) hallusinerte henholdsvis 69 og 88 prosent innen jus.
Eivind Arntsen forteller at de bruker store ressurser på å unngå hallusinasjoner i LawAI.
Man må ha “human in the loop”. Ved bruk av AI må et menneske følge med gjennom å sette sammen, korrigere og forbedre innholdet.
Juridisk ABC har 17 ansatte – samt ytterligere 10 eksterne som jobber for dem nærmest på heltid – med å gi ledere bedre digitale, juridiske løsninger.
LawAI er bygget opp med en vektorisert database med sitt egne, proprietære datasett. Løsningen er matet med alle rettskilder, dokumenter, maler, podkaster, videoer, lovkommentarer, og integrasjon med lover fra Lovdata som skal sikre alltid oppdaterte lovtekster. Samt alt av kursinnhold fra Juridisk ABC som fortsatt er gyldig. På toppen kommer mer enn 600 elementer med treningsinnhold.
– Data er den nye oljen. LawAI har sin egen redaksjon som kun jobber med arbeidsrett som er relevant for Norge. Den bygger og foredler databiblioteket, forklarer Arntsen.
Deretter er LawAI trent på dette datasettet og knyttet opp mot OpenAi på en trygg måte.
– Den er blitt som en superstudent som husker og kan alt, sier Arntsen.
Juridisk ABC er i ferd med å utvikle egne datasett for kommunal og statlig sektor.
Eivind Arntsen tror det framover vil bli flere profesjonelle løsninger for hvert fagfelt framfor én bred, meget stor AI-løsning.
I begynnelsen var Arntsen bekymret for at en slik stor, bred løsning ville kunne favne alt, men nå mener han at det er domenespesifikke databaser som vil dominere i overskuelig framtid.
Juridisk ABC har lagt betydelige ressurser i compliance, at dataene behandles på en trygg måte i LawAI.
LawAI er bygget med GDPR fra bunnen av. Juridisk ABC bruker Azure og servere i Norge og Sverige.
– Det er kostbart, men en svært god og trygg løsning.
Juridisk ABC jobber nå med Datatilsynet som hvert år kjører det såkalte Sandkasse-prosjektet. I år er Juridisk ABC en av de tre deltakerne, sammen med NTNU og Helsedirektoratet.
– Vi er kommet langt på personvern. Det meste er nå løst. Vi går foran og løser problemstillinger for hele bransjen og er premissgiver for alle framtidige, juridiske AI-prosjekter, sier Arntsen.
Også etikken skal være på plass. LawAI er også trent på å avvise uetisk eller ulovlige spørsmål.
Juridisk ABC baserer seg på en abonnementsmodell for LawAI. Prisen for årlig abonnement er 47.000 kroner, pluss 9.700 kroner per ekstra bruker.
– Dette er en lett tilgjengelig og lønnsom investering, der man kan bli 30 prosent mer effektiv ved å bruke generell generativ AI.
Juridisk ABC har bestemt seg for å være rause med å tilby romslige testperioder før kunden forplikter seg.
– Hvordan vil advokatfirmaene forholde seg?
Eivind Arntsen verken kan eller vil svare for advokatfirmaene, men peker på at de selger rådgivning. Men at advokater bruker AI i sine egne forberedelser, er han sikker på.
Heller ikke i andre land er det lett å finne tilsvarende domenespesifikke AI-løsninger for HR. Arntsen har reist rundt i verden på HR-messer og konferanser og har fortsatt ikke funnet noen.
Microsoft har laget en intern chatbot til interne HR-spørsmål (Ask HR). På SHRM fortalte Microsofts HR-direktør at de har spart 120.000 interntimer på Ask HR.
Eivind Arntsen peker på at det finnes en rekke barriers-to-entry for domenespesifikke løsninger: Datasett, domenekunnskap samt at det er teknologisk krevende å unngå hallusinasjon.
– Man må ha det redaksjonelle og tekniske på plass, og det er kostbart, avslutter LawAI-gründeren.
Gjenvinningsselskapet Lindum har benyttet LawAI siden februar.
– Vi er opptatt av å bruke moderne teknologi og følger med på utviklingen innen AI, sier HR-rådgiver Andreas Nicolaisen til HRmagasinet.
Totalt er Lindum 160 ansatte, og omsetningen endte i fjor på 717 millioner kroner. Hovedkontoret ligger i Drammen, men virksomheten er spredt på enn rekke lokasjoner i Sør-Norge. Totalt er de tre medarbeidere i HR-avdelingen.
Nicolaisen jobber med rekruttering, arbeidsavtaler og løpende klassiske HR-oppgaver fra A til Å. Som et av hjelpemidlene har han de siste månedene brukt LawAI.
– Arbeidshverdagen til en HR-rådgiver blir fort spist opp av enkeltsaker. LawAI er da en fin sparringspartner å bruke. Det er som å sparre med en arbeidsrettslig erfaren kollega. Verktøyet er ypperlig for videre refleksjon og videre bearbeiding, sier HR-rådgiveren.
Nicolaisen forteller at prosessen gjerne starter med å skrive en nokså generell beskrivelse. Da får man et nokså generelt svar innenfor arbeidsrettslige rammer. Så kan man spisse beskrivelsen videre til man får bedre og dekkende svar til den aktuelle problemstillingen.
Nicolaisen har erfaring med både den første og andre versjonen av LawAI.
– Med den andre versjonen får man bedre dialog, og brukervennligheten er blitt klart bedre, sier han,
At man innledningsvis får vide svar fra LawAI, mener han er en fordel ved at man unngår blindsoner. Man blir faglig tryggere, og HR-avdelingen blir sterkere.
– Det er også en trygghet å vite at jussen er korrekt og ikke oppdiktet, for en ikke-jurist.
Andreas Nicolaisen setter pris på at man i den nye versjonen av LawAI i større grad får en dialog med løsningen.
– LawAI hjelper til med å språkvaske og spesifiserer tydeligere på det juridiske enn i den første versjonen. Den veileder brukeren i riktig retning, forklarer han.
AI-verktøyet er blitt mer effektivt å bruke.
– Den er tidsbesparende. Man bruker atskillig mindre tid på å lete etter informasjon.
Når jeg spør om noe spesifikt, får jeg både svar på det spesifikke, men også på tilstøtende problemstillinger som jeg kan ha vært blind på. Det gir meg trygghet, sier Nicolaisen.
Lindum bruker løsningen i spesifikke medarbeidersituasjoner, eksempelvis til å lage en prosedyre for innleie av personell.
– Vi fikk et godt oppsett som et førsteutkast. Gjennom å spille ball med LawAI fikk vi forbedret hvert eneste punkt underveis.
Lindum er forbi testfasen og er ordinære abonnenter av løsningen. Så langt er det primært HR-avdelingen som bruker den, men framover ser de potensialet i LawAI som et ledelsesverktøy.
– Det vil sikre helhetsperspektivet i virksomheten, og løsningen skal bidra til å sikre og trygge arbeidsplassene for hele konsernet, ikke bare avdelingen lederen jobber i, forteller han.
Nicolaisen har sterk tro på at AI vil øke produktiviteten framover.
– Man bruker mindre tid på å lete etter informasjon, både selvprodusert og i andre kilder.
AI bidra til å lage bedre tekster og rapporter, mer spesifikke og konkrete, eksemplifiserer han.
AI vil brukes i større grad til monitorering, for Lindums del kan det eksempelvis være av industrielle prosesser og drift av biogassanlegg.
HR-rådgiveren tror også at AI vil utvikle seg til å bli enda bedre til å forstå hva brukeren spør om.
Andreas Nicolaisen er på linje med oppfatningen av at AI ikke vil erstatte mennesker, men gjøre mennesker mer effektive.
Det interkommunale kompetansekontoret RKK Salten representerer ni kommuner i regionen, med sprikende størrelse og kompetansebehov.
– Salten er fragmentert med innbyggertall som varer fra 1.000 til 50.000. Flere kommuner er da avhengig av interkommunalt samarbeid for å tilby gode tjenester og ha forsvarlig drift, forteller Tonje Koskinen som er juridisk rådgiver og prosjektleder.
De har besluttet å teste ut AI-løsningen LawAI, først på HR-siden. Brukere er HR-lederne i kommunene.
Det vil være opp til HR-lederen i hver av de ni kommunene hvordan de konkret vil bruke løsningen. Koskinen tror det vil variere hvordan AI-løsningen brukes.
Den enkelte kommune i Salten vil i neste omgang hvordan de skal bruke AI på HR-feltet.
– Det dreier seg om å lære seg å bruke generativ KI, sier hun.
Selv om de er tidlig i prosessen, tror Tonje Koskinen at LawAI vil ha verdi på det arbeidsrettslige feltet.
Eksempelvis ser hun gevinster for onboarding og at LawAI er god på å strukturere e-poster og drafte møteutkast.
– LawAI svarer ut tidstyvene. Det er svært tidsbesparende, sier juristen.
Hun setter pris på chatboten og at Arbeidsrettsakademiet er inkludert med videoer og maler.
Koskinen forklarer at hun selv først formulerer et spørsmål, for så å spisse det videre basert på den første responsen.
At LawAI er en rent arbeidsrettslig AI-løsning (domenespesifikk), ser hun på som en styrke.
RKK Salten gjennomfører ROS-analyser og DPIA. Koskinen understreker betydningen av personvernsikkerheten og forteller at LawAI har besvart utfyllende på alle deres spørsmål til nå.
Koskinen gjengir et populært sitat:
– KI kommer ikke til å erstatte jurister, men jurister som ikke bruker KI vil bli erstattet.
Hun mener at dette er 100 prosent relevant for dem i Salten, og kommer med sin tilpassede versjon av sitatet:
– Kommuner som ikke tar i bruk KI, kan ikke erstatte lederne i kommunene. Men kommunale ledere som ikke tar i bruk AI, vil blir erstattet.
Hun er trygg på at AI kommer til å utvikle seg videre:
– Det gjelder å komme seg med på toget og ta i bruk løsningene som kommer for de ulike sektorene. Er man med tidlig, blir man med i utviklingsfasen, sier hun.
Koskinen viser til at det ikke bare er i Salten det varierer mellom kommuner hvor langt man er kommet på AI-feltet: Molde har tatt i bruk AI for vurdering av barnehageopptak. Lillestrøm har gjort en digitalisering for helsesektor. Bergen ligger langt framme på oppvekst.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
