I 2019 var det 29 arbeidsskadedødsfall, mens det i 2018 og 2017 omkom 27 arbeidstakere på jobb. Gjennomsnittet for siste tiårsperiode er 35 arbeidsskadedødsfall per år. De tre siste årene har det kun vært menn som har omkommet i arbeidsulykker.
–Selv om vi de siste årene har registrert et lavere antall arbeidsskadedødsfall enn tidligere, er hvert dødsfall ett for mye, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.
Ulykker kan og skal forebygges, og det er viktig at alle aktører i arbeidslivet arbeider systematisk for å hindre at ulykker oppstår, sier Vollheim.
Bygge- og anleggsvirksomhet, transport og lagring, og jordbruk, peker seg ut med 75 prosent av arbeidsskadedødsfallene i 2020. Til tross for et spesielt år i arbeidslivet med en pågående pandemi, er det kun registrert en liten nedgang i sysselsettingen i disse tre ulykkesutsatte næringene fra 2019 til 2020, og vi ser også at antall arbeidsskadedødsfall i disse næringene holder seg på samme nivå som de siste år.
Historisk sett er bygge- og anleggsvirksomhet den næringen med flest arbeidsskadedødsfall per år. Det er også den næringen med flest registrerte arbeidsskadedødsfall i 2020, med åtte registrerte dødsfall, mot ni i 2019. Gjennomsnittlig har det omkommet syv personer per år i næringen i siste femårsperiode.
To arbeidstakere i næringen omkom i fallulykker, to i trafikkulykker, én ble truffet av fallende gjenstand, én ble skadet av maskin, én veltet med dumper og én kjørte ut med ATV. Fire av ulykkene involverte kjøretøy i bevegelse. Tre av de omkomne i næringen var utenlandske arbeidstakere.
I tillegg til de åtte offisielle arbeidsskadedødsfallene var det i 2020 ett arbeidsskadedødsfall i bygg og anlegg hvor arbeidstaker var ansatt i et bemanningsforetak. Dette dødsfallet inngår i statistikken for næringen forretningsmessig tjenesteyting.
Transport og lagring var den næringen med nest flest arbeidsskadedødsfall i 2020, med totalt syv arbeidsskadedødsfall. To av de omkomne var utenlandske statsborgere. Til sammenligning var det fem dødsfall i næringen i både 2018 og 2019. Gjennomsnittet for de siste fem årene er også fem arbeidsskadedødsfall per år. Fem av de syv omkom i trafikkulykker, mens to arbeidstakere omkom i klemulykker. Én av trafikkulykkene medførte to arbeidsskadedødsfall.
I 2020 ble det registrert seks arbeidsskadedødsfall i jordbruksnæringen. Dette er på samme nivå som 2018 og 2019, med henholdsvis fem og fire registrerte arbeidsskadedødsfall i næringen. Landbruksmaskiner var involvert i tre av de seks ulykkene, derav to traktorulykker og én ulykke med skurtresker. Alle seks arbeidstakerne som omkom i jordbruksnæringen, var norske statsborgere.
14 av de 28 arbeidsskadedødsfallene i 2020 skjedde ved bruk av kjøretøy eller kjørbart arbeidsutstyr som traktor, anleggsmaskin eller landbruksmaskin. Dette inkluderer åtte arbeidstakere som omkom i til sammen syv trafikkulykker, i tillegg til seks arbeidstakere som omkom i arbeidsulykker med kjørbart arbeidsutstyr.
Fem av arbeidstakerne som omkom ved bruk av kjøretøy eller kjørbart arbeidsutstyr var registrert i næringen transport og lagring, fem i bygge- og anleggsvirksomhet, tre i jordbruk og én i forretningsmessig tjenesteyting.
Kjøretøy og kjørbart arbeidsutstyr går igjen ved dødsulykkene hvert år. Det er mye energi involvert ved bruk av kjøretøy og annet kjørbart arbeidsutstyr, og når man mister kontrollen på energien kan det få fatale konsekvenser.
I 2020 omkom ti utenlandske arbeidstakere. Det er det høyeste antallet siden 2016, og utgjør 36 prosent av arbeidsskadedødsfallene for 2020. Gjennomsnittlig har det omkommet syv utenlandske arbeidstakere per år i siste femårsperiode. Fire av de utenlandske arbeidstakerne som omkom i 2020 kom fra Polen, mens det var én arbeidstaker fra hvert av landene Irak, Kroatia, Nederland, New Zealand, Spania og Sverige som omkom på jobb i 2020.
Tre av de utenlandske omkomne var ansatt i bygge- og anleggsvirksomhet, to i transport og lagring, to i forretningsmessig tjenesteyting, én innen industri, én i overnattings- og serveringsvirksomhet og én i helse- og sosialtjenester. Én av de utenlandske arbeidstakerne omkom på arbeid for norsk virksomhet i utlandet.
– Vi vet at utenlandske arbeidstakere kan være eksponert for høyere risiko enn norske arbeidstakere da de ofte har mer risikofylte arbeidsoppgaver, sier Vollheim.
– Arbeidsgivere i risikoutsatte næringer og arbeidsgivere til utenlandske arbeidstakere har et særskilt ansvar for å ivareta sikkerheten til arbeidstakerne. I 2020 ser vi et noe høyere antall utenlandske arbeidstakere som har omkommet på jobb enn vi har sett de siste årene. Men det er likevel for tidlig å si noe om dette er et tegn på at den nedgangen vi har sett de siste årene har snudd. Det er små tall, og endringer fra ett år til et annet gir ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om trender.
Arbeidsgiver har ansvar for at risiko blir kartlagt og vurdert, i tillegg til at arbeidsgiver også skal følge opp at tiltak blir iverksatt og at arbeidet utføres på en sikker måte.
- Våre analyser av dødsulykker over flere år viser at ulykker ofte skyldes en kombinasjon av flere direkte og bakenforliggende årsaker, sier Vollheim.
Analysene viser at det er spesielt viktig å være god på ledelse, risikovurdering, spesifikke tiltak, kompetanse og atferd. Les mer årsaker til dødsulykker og forebygging i denne rapporten: Arbeidsskadedødsfall i Norge.
Mer statistikk om arbeidsskadedødsfall
For nærmere statistikk, se statistikksidene på arbeidstilsynet.no. Her er det publisert statistikk over arbeidsskadedødsfall for de siste fem årene: https://www.arbeidstilsynet.no/om-oss/statistikk/arbeidsskadedodsfall/
(Arbeidstilsynet/NTB Kommunikasjon)
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
