Foreløpige tall fra Arbeidstilsynet viser 29 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i 2019. Dette er omtrent på samme nivå som både 2017 og 2018, da det begge årene ble registrert 28 arbeidsskadedødsfall. Gjennomsnittet for de siste ti årene er 38 arbeidsskadedødsfall per år, men i perioden 2016-2019 har snittet vært 28 arbeidsskadedødsfall. Det ser dermed ut til at antall arbeidsskadedødsfall har stabilisert seg på et lavere nivå enn tidligere. Tilsvarende som i 2018 var det kun menn som omkom i arbeidsulykker i 2019.
De fire næringene som tradisjonelt sett peker seg ut med flest arbeidsskadedødsfall, er de som også i 2019 har registrert flest dødsfall. Samlet utgjør arbeidsskadedødsfallene i disse næringene 76 prosent av det totale antallet.
Arbeidstilsynet er tungt inne i de mest risikoutsatte næringene med tilsyn og veiledning og gjennom samarbeid med sentrale aktører i næringene. Men det kreves fortsatt betydelig innsats både fra myndighetene og virksomhetene for å få ulykkestallene videre ned.
– Mange bedrifter jobber godt og seriøst med å ivareta sikkerheten til sine ansatte. Men dessverre ser vi altfor ofte at mange ikke har det mest elementære på plass når det gjelder ulykkesforebygging, sier direktør Vollheim.
19 av de 29 arbeidsskadedødsfallene i 2019 skjedde ved bruk av kjøretøy eller kjørbart arbeidsutstyr som traktor, anleggsmaskin eller landbruksmaskin. Dette utgjør 66 prosent av arbeidsskadedødsfallene i 2019.
Med kjøretøy og store maskiner er det mye energi involvert, og skadepotensialet dersom en ulykke skjer er derfor stort. Kjøretøy og kjørbart arbeidsutstyr er noe som går igjen ved dødsulykkene hvert år.
– Arbeidstilsynet samarbeider blant annet med Statens vegvesen for å forebygge arbeidsrelaterte ulykker med kjøretøy, og vil jobbe videre for en best mulig samordnet innsats på dette området, sier Vollheim.
I 2019 var det kun to utenlandske arbeidstakere som omkom, begge fra Polen, mot fem utenlandske arbeidstakere i 2018. Én av de utenlandske omkomne var ansatt i bygge- og anleggsvirksomhet og én innen forretningsmessig tjenesteyting. I 2019 utgjorde de utenlandske ansatte kun sju prosent av de omkomne arbeidstakerne, mens gjennomsnittet for de fem foregående årene er 30 prosent.
– Vi vet at utenlandske arbeidstakere ofte kan være eksponert for høyere risiko enn norske arbeidstakere, og det er derfor positivt å se at det kun var to utenlandske arbeidstakere som omkom i 2019, sier Vollheim. – Utviklingen vi har sett de siste årene med en stadig lavere andel utenlandske arbeidstakere blant de omkomne ser dermed ut til å fortsette.
Historisk sett er bygge- og anleggsvirksomhet den næringen med flest arbeidsskadedødsfall per år, med et gjennomsnitt på syv dødsfall per år de fem foregående årene. Mens vi i 2018 registrerte et historisk lavt antall med kun fire arbeidsskadedødsfall, ser vi i 2019 en økning til ni dødsfall i næringen. I åtte av de ni arbeidsskadedødsfallene har kjøretøy eller kjørbart arbeidsutstyr vært involvert i ulykken.
– På bransjenivå jobbes det godt og seriøst med å få ned ulykkestallet i bygg og anlegg, men det skjer likevel fortsatt altfor mange alvorlige ulykker i næringen, noe årets tall også viser. Bygg og anlegg er en risikoutsatt næring, og vi vet at det fortsatt er mange virksomheter som har et stort potensial til å arbeide bedre med helse, miljø og sikkerhet. For å kunne redusere risikoen for arbeidsulykker i næringen, må virksomhetene jobbe systematisk og kontinuerlig med helse, miljø og sikkerhet, sier Vollheim.
Arbeidstilsynet retter deler av sin forebyggende innsats mot bygg- og anleggsnæringen, hvor vi er tilstede med både tilsyn og veiledning, samt samarbeider med sentrale aktører i bransjen, blant annet gjennom Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SfS BA).
De to hovednæringene transport og lagring og jordbruk, skogbruk og fiske har begge fem registrerte arbeidsskadedødsfall i 2019. Dette er på samme nivå som i 2018, da det ble registrert fem arbeidsskadedødsfall i transport og lagring og seks i jordbruk, skogbruk og fiske. Gjennomsnittet i begge næringene de fem foregående årene er seks arbeidsskadedødsfall per år.
Tre av arbeidsskadedødsfallene i transport og lagring var trafikkulykker, mens to arbeidstakere omkom i én ulykke med annet kjørbart arbeidsutstyr involvert. Innen jordbruk, skogbruk og fiske skjedde fire av dødsfallene i jordbruket og ett innen akvakultur. Dødsfall i forbindelse med fiske og drift av skip er ikke inkludert, da de faller inn under andre etaters myndighetsområde.
Det ble registrert tre arbeidsskadedødsfall i industrinæringen i 2019, og antallet ligger dermed omtrent på gjennomsnittet for de fem foregående årene på fire arbeidsskadedødsfall per år. Én arbeidstaker omkom i trafikkulykke, én i forbindelse med reparasjonsarbeid og én i forbindelse med arbeid i næringsmiddelindustri.
For å redusere risikoen for arbeidsulykker og arbeidsskadedødsfall er det viktig at virksomhetene jobber systematisk med helse, miljø og sikkerhet. Det er viktig at arbeidsgiver følger opp at arbeidet utføres på en sikker måte, men arbeidstakerne har også selv et ansvar for å avbryte arbeidet dersom de mener det er farlig.
– Virksomhetene må kartlegge farer og problemer som kan være forbundet med arbeidet og som kan medføre ulykker. Arbeidsgiver er ansvarlig for å risikovurdere arbeidet og for at det blir iverksatt tiltak for å redusere risikoen, sier Vollheim.
– Gjennom både veiledning, samarbeid og ved å kontrollere at kravene i arbeidsmiljøloven blir fulgt, vil Arbeidstilsynet bidra til at virksomhetene gjør de rette grepene for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for sine arbeidstakere, sier Vollheim.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
