Sunn selvhevdelse

De fleste opplever situasjoner hvor de synes det er vanskelig å heve stemmen og gi uttrykk for hva de mener. Det kan være mange årsaker til det, og noen ganger er det helt legitimt og fornuftig å ligge litt lavt. Men hvis vi ofte føler at vi ikke klarer å hevde oss, på tross av at vi føler at vi har noe å bidra med, da har vi et problem.

Det kan være i et møte på jobben, i en studiegruppe eller for den saks skyld i et uformelt vennelag. De andre kommer med stadige innlegg og forventer å bli hørt. Selv sitter du der og sier ikke et ord. Men husk da at du kan ikke ikke-kommunisere.

Når du unnlater å gi uttrykk for dine meninger så kommuniserer du likevel. Din taushet kan tolkes som enighet eller høflighet, men det kan også kommunisere at: ”Jeg teller ikke. Det dere ønsker er mye viktigere”.

Sannsynligvis har du egne synspunkter, som alle andre, men noe stopper deg fra å uttrykke dem. Etterpå sitter du igjen med en lei følelse av å ha feiget ut.

Ikke vær redd for uenighet

Sunn selvhevdelse betyr at du gir andre en mulighet til å få vite hva du mener. Målet er ikke at du skal ha rett og andre feil. Akkurat dét er en viktig forutsetning å ha klart for seg.

Når man er tydelig på egne meninger, må man akseptere at andre ikke alltid er enige. Sunn selvhevdelse betyr å være tydelig på eget ståsted, samtidig som man anerkjenner andre personers synspunkter.

At andre er uenig er ikke et angrep på din selvhevdelse, men et resultat av at du har blitt mer selvhevdende. Ta det som en positiv tilbakemelding: Jeg har blitt mer selvhevdende. Jeg har sagt hva jeg mener. Jeg får respons. Min mening blir ikke lenger oversett.

Med andre ord: Du har vist at du forventer å bli behandlet som en verdifull person. Ved å gi respons har de andre vist at din mening har betydning (selv om de er uenige). På sikt vil dette få innvirkning på hvordan du tenker om deg selv, og dermed også på hva du kan få til.

Vurder situasjonen

Sunn selvhevdelse betyr ikke at du alltid skal ta den selvhevdende rollen. Da setter du deg selv i en tvangstrøye. Det du skal gjøre er å gi deg selv et valg!Selvhevdelse er en mulighet blant flere. Det bør ikke være en automatisk refleks i enhver situasjon.

Drivkraften for selvhevdelse bør ikke være at du er redd for å fremstå som svak i andres øyne. Da viser du ironisk nok svakhet fordi du ikke tillater deg selv å velge.

Tenk heller som så: Her har jeg noe å bidra med. Her ønsker jeg å gi mitt syn på saken. Eller: Her vil jeg lytte. Jeg lar andre komme med sine synspunkter, fordi dette ligger utenfor mitt kompetanseområde.

I begge disse situasjonene er det du som har kontrollen. Hvis du derimot tenker at: Nå må jeg si noe for ikke å virke svak eller dum eller uinteressert; Da har du et problem.

På godt og vondt

Det er ikke nødvendigvis slik at folk liker deg bedre eller respekterer deg mer fordi du blir mer selvhevdende. Noen ganger kan effekten bli det motsatte.Når du blir mer selvhevdende kan du i verste fall oppleve at noen trekker seg unna eller blir mer på vakt.

Derfor er det lurt å gå frem med klokskap. Ikke bestem deg for at: Nå skal jeg jammen vise dem hvor landet ligger! Det finnes gode og dårlige måter å hevde sin mening på. Den gode måten innebærer at du er tydelig på dine meninger, men presenterer dem på en måte som inviterer andre til å komme med sine meninger.

I de aller fleste tilfeller vil du oppleve at folk er glad for at du endelig blir tydeligere på hvem du er. Du blir en mer spennende person fordi du fremstår i farger.

Det å bli mer selvhevdende er ikke noe du blir en gang for alle. Ikke sett deg urealistiske mål og tro at alt ordner seg med det samme. Selvhevdelse må gå hånd i hånd med selvaksept. Du vil møte nederlag, så ikke døm deg selv for hardt av den grunn. Vær utholdende for å nå dine mål og gi deg selv ros når du klarer det.