10 kjøreregler i sykefraværsarbeidet
Mange virksomheter har forsøkt å gjøre tiltak som skal redusere sykefraværet. Noen har lyktes, andre har ikke fått det til like bra. Det er aldri noen garanti for at tiltakene man setter i gang gir effekt, men sjansen er større dersom det blir gjort et skikkelig forarbeid før tiltakene iverksettes.
Kjøreregler er et viktig stikkord i dette forarbeidet. Sykefravær er et følsomt tema for mange. Uten grunnleggende kjøreregler kan i utgangspunktet gode prosjekter fort gå i stå, eller i verste fall virke negativt inn på både arbeidsmiljøet og sykefraværet i virksomheten.
LO og NHO har i fellesskap sett nærmere på hvilke kjøreregler som bør gjelde i arbeidet med å begrense og redusere sykefravær. Samarbeidet mellom de to hovedorganisasjonene har resultert i 10 konkrete og håndterlige kjøreregler som kan være greie å se nærmere på før prosjekter settes i gang. Arbeidsmiljø er et nøkkelord i disse kjørereglene. Erfaringer fra bedrifter som opplever fraværsreduksjon viser som regel en nær sammenheng med forbedringer av arbeidsmiljøet. Og første bud for å lykkes med sykefraværsarbeid er lik første bud i mange andre personalpolitiske saker: Ledelsen må være med!
Flere av kjørereglene skulle være velkjente for den som driver personalarbeid til daglig. Godt sykefraværsarbeid har klar sammenheng med godt personalarbeid. I korte trekk kan vi oppsummere de 10 kjørereglene som følger:
1. Engasjement og samarbeid er grunnleggende. Daglig leder og den hovedtillitsvalgte har ansvar for å sette sykefravær på dagsorden og gi aktiv støtte til tiltak. Ledelsen og de tillitsvalgte må avklare rammene, i denne prosessen er det lønnsomt å involvere arbeidsmiljøutvalget.
2. Informasjon gir forståelse. Derfor er det viktig å informere de ansatte om at det er årsakene til sykefraværet som skal angripes og at arbeidsmiljøet skal bli bedre.
3. Enighet om mål og arbeidsmetoder. Som nevnt er sykefravær et følsomt tema. Derfor er det viktig med enighet om målet med sykefraværsarbeidet og arbeidsmetodene som skal brukes.
4. Gjensidig tillit og trygghet gir åpenhet. Arbeidet med årsakene til sykefravær krever åpenhet og dialog. Det forutsetter en troverdig ledelse og at medarbeiderne tar ansvar.
5. Medvirkning og eierskap gir oppslutning. Involver alle i å beskrive utfordringer, samt finne og gjennomføre løsninger. Verneombudet har en viktig rolle i hvordan bedriften både kan involvere alle og få mest mulig oppslutning om arbeidet.
6. Arbeidslederne har en nøkkelrolle. Sykefraværsarbeid er et linjeansvar. Gi arbeidslederne opplæring og tid til å mestre sitt personalansvar, blant annet oppfølging av sykmeldte og arbeidsmiljøet. Bruk verne- og helsepersonalet som rådgivere og ikke som problemløsere.
7. En helhetlig og forebyggende strategi gir best resultat. Forebygging av sykefravær er en løpende oppgave og ikke noe skippertak. Utarbeid rutiner for oppfølging først av langtidssykmeldte, deretter av personer med høy risiko for å bli syke. Sett så søkelyset på arbeidsmiljøet som helhet.
8. Kartlegging og analyse må følges av handling. Bygg sykefraværsarbeidet på kartlegging, analyse og prioritering av tiltak. Kartlegging skaper forventninger. Start med enkle tiltak.
9. Bygg på det positive i arbeidsmiljøet. Det skaper energi og fremmer nærvær.
10. Dokumentasjon er en del av arbeidet. Skriv ned mål, ansvar og rutiner i sykefraværsarbeidet. La det inngå i det systematiske HMS-arbeidet (internkontrollen)
