Absolutt ulykkelig

Depresjoner er demokratisk i sitt vesen. Det er en sykdom som rammer både høyt og lavt. De kvalitetene du har som menneske hjelper deg lite når depresjonen forteller deg at du er lite verdt. De siste årene har både statsråder, næringslivstopper og andre kjente personer stått frem og fortalt om sine depresjoner. At dette fortsatt vekker oppsikt betyr at stå-frem-historier fortsatt har sin misjon. Mange finner trøst i å tenke på at selv statsministeren kan bli deprimert. Da Bondevik ble syk i 1998 fortalte han i et intervju med Dagbladet at: Hodet virket rett og slett ikke som det skulle. Det var vanskelig å tenke klart. Jeg følte meg handlingslammet og klarte ikke å ta beslutninger. Etter hvert ble også små problemer store. Jeg klarte verken å løse de store eller små problemene.- Ja, det er en god beskrivelse på hvordan det kan føles å være deprimert, sier Torkil Berge som er spesialist i klinisk psykologi og redaktør for Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Sammen med psykolog Arne Repål har han skrevet flere bøker om angst og depresjon. Blant annet boken Lykketyvene Hvordan overkomme depresjon.- Det som er så trist med depresjon er at man mister seg selv som støttespiller. I stedet får man en kritiker i inne i seg som ser det negative i alt. Da er det lett å se på seg selv som verdiløs og livet som meningsløst, sier han.En depresjon kjennetegnes av energimangel og nedstemthet som ikke gir slipp. Den deprimerte får problemer med å konsentrere seg. Han mister interessen for gjøremål som tidligere ga tilfredsstillelse og glede. Den som er alvorlig deprimert kan føle en intens hjelpeløshet og oppgitthet. På sitt sterkeste gjør depresjonen hver avgjørelse vanskelig og hver handling til et uoverskuelig hinder.

Rammer arbeidslivet

Tallene for hvor mye av sykefraværet i Norge som skyldes psykisk sykdom varierer. I følge Trygdeetaten utgjorde psykiske sykdommer 16,7 prosent av sykefraværet i 2005. Nasjonalt Folkehelseinstitutt (FHI) har beregnet sykefraværsandelen som skyldes depresjon og angst til 32 prosent av sykefraværet og 44 prosent av uførepensjonene i Norge. Tallene kan virke overraskende høye, men professor Arne Holte som er direktør for avdeling for psykisk helse ved FHI mener at de i realiteten er enda høyere.- Den vanligste årsaken til sykefravær er muskel- og skjelettlidelser. Disse lidelsene opptrer ofte sammen med depresjon, men telles da i statistikken som muskel og leddplager, selv om sykefravær og uførhet først utløses når depresjonen viser seg. Derfor blir muskel- og skjelettlidelser angitt som årsak til sykefraværet, selv om depresjon kan være en like viktig årsak. Antall sykmeldinger som følge av depresjon er derfor i realiteten betydelig høyere enn det som vises i statistikkene, sier han.Det som er sikkert er at sykefravær som følge av psykiske lidelser øker mest.

Hundre milliarder

Arne Holte har gjort beregninger som viser at psykiske lidelser samlet kan koste det norske samfunnet så mye som 100 milliarder kroner i året. Det tilsvarer fire forsvarsbudsjetter. 44 prosent av dette skyldes depresjoner. - Jeg bygger dette på undersøkelser som er gjort av helseøkonomer i Storbritannia. Den klart største andelen av dette beløpet er tapt arbeidsfortjeneste. Depresjoner fører ofte til langvarig sykefravær og det er den mest utbredte av alle psykiske plager, sier han. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har anslått at årlig sliter over 300 millioner mennesker med depressive lidelser på verdensbasis. Antall mennesker som blir berørt av at en venn, arbeidskollega eller et familiemedlem går inn i en depresjon, er selvsagt langt større.

Grip inn tidlig

Det finne ulike grader av depresjon. Noen føler seg bare deprimert en kortere periode. Andre går inn i dype og langvarige depresjon. De fleste opplever at depresjonen kommer gradvis. Det å gripe inn på et tidlig tidspunkt har stor betydning. Da kan man ofte forebygge mot en mer alvorlig utvikling av sykdommen. Torkil Berge mener at arbeidsplassen kan spille en viktig rolle i den forbindelse. - Den deprimerte kan føle at det er tungt å gå på jobb. Han orker ikke å møte kolleger og ta del i de daglige arbeidsoppgavene. Det er en del av depresjonens natur. Dermed blir arbeidsplassen et sted hvor man føler at man kommer til kort. Men jobben kan også være en arena som kan hjelpe personen tilbake til et normalt og friskt liv. Når man er deprimert er det nemlig svært viktig å få en opplevelse av mestring. Å oppleve at man klarer å gjennomføre ting. Dessuten opplever mange at det å være i aktivitet sammen med andre kan lette depresjonen. Derfor er det ikke sikkert at man blir bedre av å gå hjemme og være overlatt til sine egne tunge tanker.

Snakk om det

Som klinisk psykolog har Torkil Berge mange års erfaring med å behandle personer som lider av depresjon. Han har overveiende positive erfaringer med hvordan depresjoner blir behandlet i arbeidslivet. Ledere og kolleger vil gjerne hjelpe. Problemet er at mange føler seg usikre på hvordan de skal gå frem for å hjelpe. - Det er mye usikkerhet rundt dette. Man er redd for å tråkke over terskelen til noe som er privat. Derfor velger man å ikke spørre, selv om man merker at det er noe som er galt. Mitt råd er å heller spørre en gang for mye enn en gang for lite, sier han.Berge mener at dette problemet blir mindre hvis man er åpen rundt psykiske lidelser på arbeidsplassen.- Man bør etterstrebe en kultur i bedriften hvor det føles trygt å snakke om slike problemer. En ivaretakende og støttende kultur gir lavere sykefravær og gjør at folk kommer raskere tilbake i jobb. Derfor er det også økonomisk lønnsomt. Jo lengre sykefraværet varer, jo mindre er sannsynligheten for å komme tilbake i jobb, sier han. Tilrettelegg arbeidet Hva kan man konkret gjøre som leder for å hjelpe en som lider av depresjon? - Det er som sagt viktig å tilrettelegge arbeidet slik at det gir en følelse av mestring og tilfredsstillelse. Et godt råd er å prøve seg frem og se hva som fungerer i det enkelte tilfellet. Depresjon kan fremstå med ulik styrkegrad. Noen er i stand til å fungere omtrent som før. Andre rammes hardere. De får vansker med å stå opp og orker ikke å opprettholde daglige gjøremål. Atter andre går inn i en dyp depresjon, der de overhodet ikke makter å fungere og tankene kretser om døden. Derfor er det veldig individuelt hva som bør gjøres. Men et råd er å ha en åpen dialog med personen det gjelder om hvordan man skal tilrettelegge arbeidet. Hvis man er så syk at man ikke kan utføre annen jobb, så kan man kanskje likevel delta i enkelte sosiale aktiviteter, som for eksempel å spise lunsj med kollegene. Det er viktig at man ikke trekker seg inn i seg selv, og at man møter forståelse fra kolleger. Depresjon er nemlig å miste noe av evnen til samhørighet med andre. Det er som å dø av tørst med et glass vann foran seg. En deprimert person kan lengte etter kontakt, men skyver andre fra seg og isolerer seg.- Har man et realistisk bilde av hva man makter når man er deprimert?- En som er deprimert har et mentalt filter. En magnet som trekker til seg negative tanker og minner. De husker ofte hva de ikke har fått til og bortforklarer det man faktisk har lykkes med. Selvtilliten og konsentrasjonen er lavere enn ellers, og det skal man ta på alvor. Derfor er det viktig å gå konkret og detaljert inn i arbeidsoppgavene og se hva man fortsatt kan klare å utføre.

Likegyldig til alt

Eva er farmasøyt, gift og har to barn. Hun er kjent som en aktiv person. Glad i å gå turer og ivrig deltaker i idrettsforeningen. I de siste månedene har hun slitt med å mestre hverdagen. Først fikk hun søvnproblemer. Så sviktet matlysten. Etter hvert sluttet hun å delta i aktiviteter på fritiden. Satt bare sløvt foran fjernsynet. På jobben fikk hun stadig større problemer med å konsentrere seg, og utsatte flere og flere arbeidsoppgaver. Til slutt ble hun sykmeldt av sin lege. På dette tidspunktet opplevde hun seg selv som udugelig. (Lykketyvene)

Midt i livet

Halvor er 48 år gammel og midt i en vellykket karriere som tannlege. Pasientene er fornøyde med ham, kollegene synes han er trivelig og han har det økonomisk godt. Selv opplever han det annerledes. Stadig oftere har han perioder hvor han ikke makter å glede seg over tilværelsen. Det skal lite kritikk til før han trekker seg inn i seg selv og kjenner skyld og utilstrekkelighet. For første gang har han begynt å grue seg til å gå på jobb. Var det slik livet skulle bli? (Lykketyvene)

Ikke helt seg selv

Agnes er en 26 år gammel markedssekretær. I de siste ukene har hun ikke helt vært seg selv. Aktiviteter som hun før kunne hygge seg med gir ikke glede lenger. Hun føler seg mindre opplagt og har problemer med å sovne om kvelden. Hun føler at hun har mindre å bidra med i samvær med andre, og takker nei til invitasjoner. Hun går på arbeid og makter å få unnagjort det viktigste, men det koster henne mye fordi hun sliter med å konsentrere seg. Hun bekymrer seg mer over bagateller og er urolig og rastløs. (Lykketyvene)

Den viktige samtalen

Psykolog Torkil Berge gir følgende råd til ledere som skal gjennomføre tilretteleggingssamtaler med en medarbeider som lider av depresjon:

Vær et medmenneske. Tenk gjennom hvordan du ville gjennomføre en slik samtale hvis du skulle snakke med en venn. Bruk din mellommenneskelige kompetanse. Du skal ikke ta terapeuten sin rolle.

Tilrettelegg for en god samtale. Skap trygge rammer rundt samtalen både ved å fortelle hvorfor du vil ha en samtale og ved å gjøre det på et sted hvor dere sitter i fred og ro.

Be personen om å fortelle hva det dreier seg om. Det er viktig at han får satt ord på hva han sliter med. Vær en god lytter og gi bekreftelse på at det han sier blir tatt på alvor. Spør hvorvidt han mener det skyldes forhold på jobben og hvordan problemene viser seg i forhold til jobben.

Fortell hvordan du selv opplever at personen fungerer, men på en god måte. Husk det som er positivt. En som er deprimert har et enormt behov for positive tilbakemeldinger fra andre.

Spør hvordan personen opplever seg å bli møtt av de andre på jobben. Da er det viktig å huske at en deprimert ofte vil oppleve andre som mer kritisk enn de i virkeligheten er. Dette fordi en som er deprimert blir veldig selvkritisk. Kritikk og høye krav fra andre kan forsterke dette.

Spør om personen har fortalt andre om depresjonen og om han får støtte fra andre. Det å ha noen å betro seg til er noe av det mest antidepressive man kan tenke seg. Spør også om han får behandling hos spesialist. Mange deprimerte søker aldri hjelp for sine problemer, fordi de ikke tror det nytter. Andre blir ikke henvist fra fastlege til spesialist. Spør gjerne om arbeidsplassen på noen måte kan være behjelpelig med dette

Spør hvordan han mener at depresjonen innvirker på arbeidsinnsatsen. Vær behjelpelig med å konkretisere personens egne tanker om hva som hjelper. Finn ut hvilke arbeidsoppgaver som er særlig vanskelige å gjøre akkurat nå. For eksempel om han har vanskeligheter med å fronte jobben i sosiale sammenhenger. Depresjon følges ofte av angst.

Tilrettelegg arbeidssituasjonen slik at personen får en følelse av mestring og tilfredsstillelse. Aktivitet er antidepressivt. Vis at det er plass til vedkommende også når han ikke strekker til. Har man en dårlig periode, så er det slik. Det som er vondt og vanskelig skal ikke bagatelliseres, gi positive tilbakemeldinger og rett oppmerksomheten mot det som går bra.

Følg opp selv om personen er så syk at det resulterer i en sykmelding. Ta kontakt etter kort tid. Selv det å sende en hilsen i form av et postkort eller en blomst kan ha stor betydning for den som er syk. Inviter gjerne personen til lunsj på arbeidsplassen eller ta en telefon til vedkommende hvis det føles riktig. Det er viktig å holde kontakten i sykemeldingsperioden, og for den som er deprimert er det viktig å føle at noen bryr seg. Personen må ikke oppleve dette som press om at han bør vende raskt tilbake i jobb, men tvert imot frita den syke fra press.

Gjør så godt du kan. Gjør i hvert fall et forsøk. Ikke la det beste bli det godes fiende. Se på hva som er mulig å få til. Kontakten mellom mennesker er det som kan avhjelpe depresjoner. Derfor er det ikke lurt å bare overlate det til fagfolkene. Man kommer raskere ut av depresjonen hvis også arbeidsplassen legger til rette for det. Det sender dessuten signaler til resten av organisasjonen om at dette er en god arbeidsplass og at du er en god leder.