Morten Aass overtok lederstolen i TVNorge i 2002. Siden da har kanalen gjennomført en betydelig snuoperasjon. Selskapet har gått fra å være en marginal fjernsynskanal, preget av faglige, kommersielle og samarbeidsmessige problemer, til å bli en suksess på alle disse områdene, heter det i juryens rosende begrunnelse til Kunsten å lede. Prisen deles ut av HR Norge i samarbeid med Manpower. I år gikk den altså til den 43-årige mediemannen Morten Aass:- Du kan trygt si at jeg er overrasket. Jeg har aldri betraktet meg selv som en stor leder. Da ser jeg for meg høye menn med mørk dress og slips. Hva tidligere prisvinnere som biskop Rosemarie Köhn, miljøvernminister Helen Bjørnøy eller Nikitagründer Inger Ellen Nicolaisen hadde sagt om en slik umiddelbar assosiasjon til maskulin ledelse får bli deres sak. Positivt er det i hvert fall å møte en prisvinner som virker oppriktig ydmyk i forhold til sin egen betydning som leder. Men tallene taler for seg. I fjor satte TVNorge ny resultatrekord med et driftsresultat på 65,6 millioner kroner. Det er en resultatforbedring på nærmere 18,5 millioner kroner sammenlignet med året før. Pilen har pekt oppover helt siden han overtok lederstolen. Morten Aass må ha gjort noe riktig. Men hva?
- Hva er suksessformelen? Hvilke grep tok du da du kom inn som ny leder i 2002? Morten Aas griper etter en tusj som ikke virker. Sekunder senere kommer en dame løpende inn med favnen full av nye tusjer, en uvanlig stor skål med seigmenn og påfyll av kaffe. Morten tegner en symbolsk fjelltopp som heter T15. Han snakker om involvering. Det å skape felles mål. Han skriver 030303 ved siden av fjellet. Jeg forstår at det er viktig. Akkurat som den mystiske koden i Lost. Jeg glemmer å spørre om seigmennene også har symbolverdi. Alle som har vært på lederseminar har hørt denne leksa før. Morten har garantert dratt den mange ganger og skal helt sikkert gjøre det igjen. - Men hva gjorde du?- Jeg fikk dem til å stille spørsmål ved alle vedtatte sannheter som satt i veggene her. Vi gjennomgikk dem kritisk og kastet dem etter tur. Så fant vi ut hva som var riktig for oss. Hvilke verdier vi skulle styre etter. Til slutt satt vi en deadline for oss selv: 030303. Den 3. mars 2003. Når folk kom på jobb den dagen skulle de føle at det var en ny epoke som hadde begynt. Vi tok alle beslutningene selv. Flest mulig skulle delta. Ingen eksterne konsulenter skulle skåle for vår suksess på julebordet. Så brøt vi det ned til: Hva betyr dette for meg. Da vi hadde deadline satt det allerede i ryggmargen!
Klokken 13 piper det iltert i 85 mobiltelefoner i lokalene til TVNorge. Det gjør det hver dag. Da får samtlige medarbeidere tekstmelding med gårsdagens seeroppslutning. Det magiske tallet er T15. Target 15. Da er 15 prosent målet nådd. Det betyr gratis flax-lodd til alle.- Ja, det har vært en dyr høst, sier han fornøyd.Med fulltreffere som Tufte, Lost, Slankekrigen, 71◦ Nord og Internatet blir det seeroppslutning. Og mange seere betyr mer penger i kassa. Da er det ikke rart at Morten gjerne punger ut med noen lodd i ny og ne. Men som leder byr det på nye utfordringer å lede en skute i medvind.- Vi skal lære oss å leve med suksessen. Det fokuserer vi på i personalpolitikken nå. Vi skal beholde ydmykheten, men utnytte den positive energien som vi har i selskapet. Men han innrømmer at dette er et luksusproblem. Morten Aass er mektig lei av Janteloven.- Jeg har ikke tall på hvor mange ordtak jeg har blitt presentert for som handler om det negative. Alt som går opp, skal ned. Det er i oppgangstider det snur. 2-0 er den verste ledelsen. Jeg kunne ha gjort listen mye lenger, men sier heller søren heller; Michael Schumacher har vunnet Formel 1 serien sju år på rad. Det er klart man kan ha suksess over tid. Det å fokusere på det vi er gode til gir høyere uttelling enn overdreven selvransakelse og botsøvelser.
- Hvor har du lært ledelse? - Jeg tror at du lærer ledelse ved å være observant. Du må lære av de erfaringen du gjør både på godt og vondt. Men ledelse handler om å bli god gjennom andre. For meg handler det om å skape et klima hvor jeg får korrektur og innspill hele veien.- Hvordan skaper du et slikt klima? - Det er viktig at ledergruppen blir godt kjent med hverandre. Det samme gjelder for øvrig for alle medarbeidere. Folk må føle seg så trygge at de våger å stille kritiske spørsmål. Hvis engasjerte medarbeidere føler at innspillene de kommer med blir tatt hensyn til, så fortsetter de å bry seg.- Hva er vanskeligst med å være leder? - Det er en ensom tilværelse på mange måter, og jeg har konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke har tid til. Jeg er nødt til å gjøre noen tøffe prioriteringer. Dessuten har vi eiere som har enorme forventninger til oss. Det er et hyperkommersielt marked vi opererer i. Det presset kjenner jeg selvfølgelig. - Hvordan håndterer du det?- Jeg letter på trykket overfor de nærmeste medarbeiderne mine. Dessuten avreagerer jeg når jeg er ute i friluft. Jeg ser det ikke som et mål å sitte her til langt på kveld. Verken jeg eller medarbeiderne mine. De må oppleve det som folk er opptatt av, for å lage fjernsyn som folk vil ha.
Morten Aass er en habil fjellklatrer og har ledet flere ekspedisjoner til Himalaya. I vinter debuterer han som realitystjerne i dramadokumentaren Everest 2005. Serien skildrer det indre livet i en klatreekspedisjon på vei til toppen av Mount Everest.- Hvordan var det å være i kamerats fokus 24 timer i døgnet? - Du har kameraet helt opp i trynet under ganske ekstreme forhold. Til å begynne med er det uvant. Men etter hvert blir du så vant til det at det ikke spiller noen rolle.- Er det noe du gruer deg til å se på skjermen?- Nei, der spiller jeg annenfiolin. Men Everest var annerledes enn jeg hadde trodd. Det har blitt veldig kommersielt og tilrettelagt for folk uten klatreerfaring. Det er mye rike femtiåringer med god tid som klatrer rundt der.
I resepsjonen henger den grønne fotballdrakten som flertallet av kanalens målgruppe gladelig hadde ofret en piercing for. Morten Aass er ikke vanskelig å be. Han bytter gjerne ut genser og skjorte med drakten til Norges nye fotballhelter. Tufte-gjengen har truffet noe dypt i den rotnorske folkesjelen, som vår tids askeladder. - Kjenner du deg igjen på noen måte i Tufte-gutta? - Ja, som leder er det viktig å forstå at man har både sterke og svake sider, og jeg har mine. - Men du har aldri stått igjen som sistemann når de store gutta skulle velge lag?- Nei, det har jeg ikke. Men så har jeg også valgt å gjøre ting som jeg er god på, og heller finne andre som kan utfylle meg der jeg er svak. Og går det litt skeis av og til, så tåler jeg det også. Vi trenger humor og løs snipp. Det skal være litt upretensiøst å være her. Det er bare TV vi lager. Det er ikke selve livet.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
