Mange gode hjelpere i sykefraværsarbeidet

En oversikt over disse kan være nyttig å ha i bakhodet når ledelsen og tillitsvalgte drøfter hvordan man kan følge opp Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) i egen virksomhet. Dette er som kjent avtalen hvor partene i arbeidslivet og myndighetene har forpliktet seg til å redusere sykefraværet, øke pensjoneringsalderen og tilsette flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Noen hver kan bli husblinde i en slik prosess og eksterne sparringpartnere har vist seg å ha stor verdi for mange virksomheter.

Ordet sparring partner i arbeidsmiljøsammenheng får det muligens til å gå kaldt nedover lommeboka på en del bedriftsledere, men slik behøver det nødvendigvis ikke å være. En del hjelpere koster penger mens andre kan være en bit av medlemskapet i NHO, LO eller andre organisasjoner.

Hos det offentlige er det også mulig å få tak i hjelp uten at budsjettet belastes for mye. Tiltak som aktiv sykemelding og tilretteleggingstilskudd er enten gratis eller tilfører virksomheten penger. Sistnevnte er for øvrig nyopprettet og skal legge til rette for at medarbeidere med redusert arbeidsevne kan bevare tilhørigheten til arbeidsplassen. De fleste hjelperne vi trekker frem på listen nedenfor vet mye om ulike tiltak/hjelpemidler, hva de evt. koster og hva man kan få igjen for dem:

Trygdeetatens arbeidslivssentre (www.trygdeetaten.no/arbeidslivssenter) ble etablert som følge av IA-avtalen. Arbeidslivssentrene gir blant annet råd og veiledning om rutiner for oppfølging av sykmeldte, fraværsregistrering, økonomiske støtteordninger, utviklingstiltak samt veiledning i vanskelige enkeltsaker. Arbeidslivssentrene skal bidra til at økonomiske virkemidler i enkeltsaker utløses raskt og effektivt.

Mange av hjelpemidlene i trygdeetaten er allerede godt kjent og gjelder for alle bedrifter, eksempelvis aktiv sykemelding og lavere arbeidsgiveravgift for ansatte over 62 år. Men virksomheter som inngår IA-avtaler får tilgang til særlige hjelpemidler som fast kontaktperson i trygdeetaten, mulighet til å iverksette aktiv sykemelding uten forhåndsgodkjennelse etc.

Senter for seniorpolitikk (SSP) (www.seniorpolitikk.no) er en god hjelper i arbeidet med å ivareta eldre arbeidstakere. SSP tilbyr blant annet konsulentbistand vedrørende seniorspørsmål, introduksjon av seniorpolitikk, utviklingsprosjekter samt midtlivs- og seniorseminarer.

Generelt øker sykefraværsprosenten med alderen, men det finnes virksomheter som ikke følger denne strømmen. Senter for seniorpolitikk kan bidra med eksempler om hva ulike virksomheter gjør og har en verktøykasse med tiltak man kan benytte for eldre arbeidstakere.

Deltasenteret (www.deltasenteret) er en organisasjon som tilrettelegger for funksjonshemmede i både yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig. Senteret har opprettet en deltabank med flere eksempler på tilrettelegging av arbeidsplasser for ulike typer yrker og funksjonsvansker

Bedriftshelsetjenester med arbeidsmiljøkompetanse har ved flere anledninger vist seg å være nyttige katalysatorer når sykefravær er blitt redusert. Det er stor forskjell på hvordan ulike bedriftshelsetjenester jobber. Virksomheter som ønsker å gjøre noe med arbeidsmiljø/sykefravær bør tilknytte seg en bedriftshelsetjeneste som kan tilby mer enn medisinsk oppfølging.

Organisasjonene i arbeidslivet har til sammen mange årsverk som jobber med arbeidsmiljø og sykefravær. NHO har egne HMS-rådgivere mens andre organisasjoner og forbund har egne kontaktpersoner som kan gi råd og informasjon. En telefon til noen av disse menneskene kan være lønnsomt i oppstartingsfasen av arbeidsmiljø/sykefraværsprosjekter. Sjekk hva som finnes av muligheter i egen forening/forbund.Idébanken for sykefraværsarbeidet (www.idebanken.org). Idébankens primæroppgave er å videreformidle eksempler fra virksomheter som har gjort en god jobb i forhold til arbeidsmiljø og sykefravær, samt gi innspill og tips til virksomheter som har spørsmål om temaene.