Når en medarbeider møter veggen

De siste ti årene har det vært en markert økning i sykefravær grunnet psykiske lidelser. Ledere må stadig oftere forholde seg til medarbeidere som blir sykmeldt grunnet psykisk uhelse og mange føler seg usikre og maktesløse.Arne jobber som ingeniør, han er midt i 30-årene og har to små barn. Når han kommer til oss har han vært sykmeldt i en uke. Han sier at han ikke helt skjønner hva som har skjedd.- Forrige fredag knakk jeg helt sammen, det var bare en bagatell som utløste det. En kunde ringte fredag kveld. Jeg følte meg veldig presset, og mistet besinnelsen på telefonen. Etterpå satt jeg meg ned og bare gråt. Jeg har ikke grått på den måten siden jeg var liten. Ungene så på meg, og lurte på om noen hadde dødd. Jeg dro til legen og fikk sovetabletter slik at jeg skulle få slappet av og få et par ukers sykemelding. Akkurat nå snører det seg i halsen bare jeg tenker på jobben. Jeg blir kvalm bare jeg ser bedriftens logo.Arne har alltid vært flink, og har en krevende jobb med mye reising. Han ønsker også å være en god far, men han strever med at tiden ikke strekker til. De siste årene har han kjent på en stadig økende prestasjonsangst. Han har også forsøkt å avfeie sin tiltagende flyangst som irrasjonell. Han har den siste tiden sovet dårlig, og har flere ganger fått en følelse av panikk.- Jeg dummet meg ut overfor kunden, og er usikker på om jeg fikser jobben min, det er ikke rart jeg gruer meg til å snakke med sjefen.Rune har vært Arnes sjef i fem år. Når Rune får høre om sykmeldingen blir han først irritert. Arne er en nøkkelperson i prosjektet, han har påtatt seg et stort ansvar og det blir vanskelig å klare seg uten han. Det har vært lett å delegere oppgaver til Arne. I det siste har Rune vært litt bekymret for kvaliteten på noe av det Arne har levert, og Arne har vært uvanlig amper. Rune har lurt på om han burde ta det opp med Arne, men har foreløpig utsatt det.Nå er Rune usikker på hva han skal si til Arne. Først hadde han mest lyst til å si at det blir krise dersom du er borte lenge, men etter å ha tenkt seg om litt skjønner han at det ikke er lurt å presse Arne. Rune bestemmer seg for å sende blomster til Arne, og legger ved et personlig kort. Han skriver han: Jeg ønsker deg god bedring, og jeg vil gjerne støtte deg så bra som mulig i denne perioden. Du skal vite at du er savnet, men jeg unner deg at du bruker den tiden du trenger på å bli bedre. Du kan være trygg på at vi andre skal dekke dine ansvarsområder mens du er borte. Jeg håper vi kan ta en prat når du er klar for det.Arne setter pris på blomstene og kortet, men merker at han vil vente litt før han møter Rune, han trenger litt mer distanse. Han sender en sms, og skriver at han tar kontakt før sykemeldingen går ut. I forbindelse med forlengelsen av sykmeldingen, ringer han Rune for å informere om dette. Arne foreslår også at de kunne ta en liten prat. Til tross for at de var i innspurten av prosjektet, gir Rune møtet med Arne høyeste prioritet. Arne oppfatter det som en anerkjennende gest.På møtet planlegger de sammen hvordan Arne skal vende tilbake til jobb. Arne opplever at han har kontroll, og han setter stor pris å høre at han er ønsket, uten å bli presset. Etter hvert som Arne gradvis begynner å vende tilbake til jobb er de nøye på å tilpasse arbeidsoppgavene til hans faktiske arbeidstid.Parallelt med dette går Arne i behandling. Han har blitt mer oppmerksom på hvordan han automatisk har begynt å tenke negativt i enkelte situasjoner, for eksempel at han systematisk underkjenner egne prestasjoner. Han har også blitt bedre til å forstå og mestre angstsymptomene. Arne ser også nødvendigheten av å justere arbeidsdagen sin, og bl.a. redusere reisevirksomheten. Jeg har blitt mer bevisst på at jeg også kan stille krav, sier han.Når Arne tenker tilbake tror han at det var Runes oppriktige engasjement som var avgjørende. Til tross for at jeg hadde dummet meg ut og mistet besinnelsen overfor en kunde, var jeg aldri i tvil om at jeg var ønsket. Det var også helt nødvendig for meg å holde meg unna jobben en stund, jeg trengte å få litt avstand. Jeg tror det var viktig at jeg klarte å være aktiv i sykmeldingen. Jeg trengte å hvile, men jeg tror ikke det er mulig å hvile seg frisk. Det var godt å gå turer, og etter hvert som jeg ble bedre orket jeg å trene igjen. Nå er jeg i bedre fysisk form enn på lenge. Jeg hadde ikke trodd at jeg var en som skulle ha behov for terapi, men jeg har hatt god nytte av å snakke med psykolog. Det var utrolig deilig når jeg etter en stund hadde overskudd til å leke med barna igjen. Jeg var helt borte fra jobb i åtte uker, det passet fint å gå over på gradert sykmelding når jeg begynte å tenke positive tanker om jobben igjen. Støtten fra Rune var helt avgjørende i denne prosessen. I likhet med mange andre ledere var Rune usikker på hva han skulle gjøre når han hørte at Arne hadde knekt sammen. Det var en blanding av irritasjon over å miste en nøkkelmedarbeider i en kritisk fase og et ønske om å støtte best mulig. Han var også i tvil om hva han kunne si. Rune forteller at han ofte snakker med kona om hvordan han skal håndtere personalspørsmål. Etter en liten stund hadde hun sagt: - Du må ikke glemme at det er jo bare Arne, han har vel ikke blitt så annerledes. Snakk med han, vær allright, finn ut hva han trenger.

Varme, åpenhet og tydelighet

Vi får ofte spørsmål fra ledere om hvordan de skal følge opp medarbeidere som er sykmeldt grunnet psykiske lidelser. Det finnes selvfølgelig noen situasjoner som krever spesielle tiltak, men det viktigste er at ledere viser innlevelse, varme, åpenhet og tydelighet. At de våger å gå i dialog med den sykmeldte, samtidig som de respekterer den enkeltes behov for å kunne skjerme seg. Det er ofte fornuftig å spørre hvordan den som er sykmeldt ønsker å bli fulgt opp. Hvis du som leder tror at sykmeldingen kan henge sammen med forhold på arbeidsplassen, er det viktig å ta dette opp. Beklag dersom det er noe å beklage. Dersom du som leder har en konfliktfylt relasjon til den som er sykmeldt bør du vurdere om andre bør bistå deg i oppfølging av den sykmeldte.

Tips til ledere som skal følge opp sykmeldte:

Vis at du bryr deg om og verdsetter den sykmeldte, og at du vil ha kontakt. Spør gjerne om hva slags kontakt den sykmeldte vil ha.Ha blikket på personens egeninnsats og ressurser framfor å fokusere på mangler og sykdomUnngå kritikk og press. Det bidrar til en vanskeligere relasjon, som kan forlenge sykmeldingen. Mange sliter med skamfølelse. Noen blir lettere krenkbare og misforstår oftere i negativ retning.Vær på tilbudssiden når det gjelder tilrettelegging. Samarbeid gjerne med trygdekontor og lege og benytt aktiv- eller gradert sykmelding. Sørg for at arbeidsoppgavene er tilpasset friskmeldingsprosent.Ta de vanskelige men nødvendige samtalene Leder og den sykmeldte bør ha en løpende dialog om hvordan tiltak fungerer.