Ny start

Etter tre år med enorm egeninnsats og stort pågangsmot kan Olav Øwre og Per-Henning Arntsen glede seg over resultatet. I 2003 kjøpte de et forfallent hotell utenfor den lille landsbyen Les Adrets de lEstérel i Provence. De så at hotellet hadde muligheter som det var verdt å satse på, og i dag fremstår det som et hyggelig og pent hotell i idylliske omgivelser.Hôtel des deux amis ligger bare en halvtimes kjøring fra flyplassen i Nice, og et kvarters kjøring fra kysten. Det er et flott utgangspunkt for turister som vil utforske hjertet av Provence med egen bil. Hotellet så ikke ut da vi kom hit, forteller Per-Henning Arntsen. Det var overgrodd og bassenget var en froskedam. Det første halve året gjorde vi ikke annet enn å jobbe, spise og sove.

VALGTE BORT A4 LIVET

Før Per-Henning Arntsen (49) flyttet til Frankrike hadde han drevet egen kjøkkenutstyrsforretning i Oslo i 23 år. Han var leder for ni ansatte, jobbet svært mye og følte seg veldig klar for en forandring i livet.Jeg tenkte stadig mer på at jeg ikke ville sitte som pensjonist og tenke tilbake på sjansene som jeg ikke turte å ta, sier han.Det at han kunne selge aksjene i forretningen gjorde ham økonomisk uavhengig.Jeg kunne bare ha levd og kost meg resten av livet, men det passer ikke for meg. Drømmen om å drive hotell har jeg hatt helt siden jeg var barn. Jeg følte at hvis jeg skulle realisere drømmen så måtte jeg gjøre det nå.Og du har aldri angret?Jeg skal ærlig innrømme at jeg fikk helt hetta den dagen vi dro fra Norge. Vi hadde solgt leiligheten og brutt opp fra alt som var trygt og kjent for å satse på et forfallent, lite hotell i en fransk landsby. Følelsen var overveldende. Jeg satte meg rett ned og gråt og tenkte at jeg hadde gjort mitt livs tabbe, sier han med et stort smil.Nå har de kjøpt ny leilighet i Oslo, hvor de tilbringer et par måneder om vinteren. Familie og venner har de like god kontakt med som før. Når vi sitter og snakker sammen ved frokostbordet, med utsikt over et turkisblått svømmebasseng og grønne provençalske åser, angrer han ikke et sekund.Partneren Olav Øwre (39) var minst like klar for forandring som Per-Henning. Han er adjunkt med opprykk og underviste på en ungdomsskole i Oslo før de startet hotell.Jeg trivdes godt som lærer veldig lenge, men så møtte jeg den berømmelige veggen. Jeg syntes ikke det var artig å gå på jobb lengre, og ble gradvis moden for å gjøre noe helt annet. Jeg fikk permisjon fra jobben i to år. Det ga meg en retrettmulighet og gjorde valget enklere, forteller han.Hvilke reaksjoner fikk dere fra venner, familie og kolleger?De syntes at det vi gjorde var fantastisk. Det var mye positiv misunnelse av typen: Jeg ønsker dere alt godt, men skulle ønske at det var jeg selv som hadde gjort det, sier Olav.Mange syntes at vi var modige, sier Per-Henning. Men jeg følte meg ikke så veldig modig. Jeg var bare veldig klar for ikke å fortsette i den gamle tralten hele tiden, og dessuten hjalp det at vi hadde penger å investere.

TRENGER POSITIV DRIVKRAFT

Redaktør Edda Espeland i magasinet Det Gode Liv møter mange som bryter ut av sitt vante og trygge liv for å starte med noe helt nytt. Ofte handler det om å realisere en gammel drøm. Hun tror at frustrasjon over det livet man lever kan være en medvirkende årsak til å bryte ut, men frustrasjonen er ikke den drivkraften som gjør at man lykkes med å realisere drømmer.Da bør du ha entusiasme og lidenskap for det du skal gjennomføre, sier hun, og er selv et godt eksempel på akkurat det. Espeland hadde jobbet som redaktør og journalist for andre tidskrifter i mange år før hun startet Det Gode Liv i 2002. Da var hun 51 år.Mange av dem vi møter er mennesker midt i livet. Mange kommer nok til et punkt da de tenker at hvis de skal realisere drømmen sin, så er det nå eller aldri. Da er man heller ikke så redd for å miste prestisje, samtidig som man er veldig bevisst på at man har 20 år igjen i yrkeslivet.Ville du ha gjort det igjen? Ja, det er jeg ganske sikker på, men det er tøffere enn jeg trodde. Jeg har brukt mer tid og penger enn jeg hadde regnet med. Men samtidig så lever jeg sterkere, sier hun.

ER I SVEVET

Mona Hermansen følte at hun fikk 50 års dagen midt i ansiktet da hun skulle søke ny jobb. Mange års erfaring som purser i et flyselskap, reiseleder i utlandet, personalrådgiver, markedssjef og avdelingsleder var ikke nok. Det holder ikke at du er en sprek, positiv og superkvalifisert person når du har passert det magiske tallet. Etter å ha søkt 25 jobber uten å ha fått respons på noen av dem tenkte hun: Sats på deg selv!Jeg har ofte fått høre at: Mona du må jo jobbe med barn! Jeg har ikke barn selv, men jeg har mange venner som sliter med å få tiden til å strekke til som yrkesaktive småbarnsforeldre. OK, tenkte jeg, de trenger en fleksibel og trygg voksenperson som kan avlaste dem ved behov.Resultatet er det nystartede firmaet Care of. Forretningsideen er å skape en enklere hverdag for barnefamiliene i bedriftene. Skal firmaet på tur kan Mona lage et spennende opplegg for barna. Det finnes heller ingen grunn til ikke å ta med barna på julebordet, mener hun. Når foreldrene fortsetter voksenfesten, fortsetter barna festen med Mona. Eller hun arrangerer høstferie, krabbefiske, fjelltur eller hva de måtte ønske. Det er bare fantasien som setter grenser. Foreløpig er hun i oppstartsfasen, men Mona Hermansen har stor tro på at hun skal lykkes.Det føles bra å starte for seg selv?Ja, jeg føler rett og slett en jublende glede. Jeg er nok en ukuelig optimist, og det trengs nå i oppstartfasen. Jeg har massevis av energi, og det er dette jeg vil bruke energien på.Hva har vært vanskeligst?Jeg gjør alt selv og har lært mye under veis. Det har vært noen små praktiske problemer, som at nettsiden jeg betalte for å få opprettet ikke var søkbar. Jeg fikk ordnet opp i det, men slike ting kan være frustrerende.Det er mange som har lyst til å starte for seg selv. Hva er grunnen til at du har klart det?Jeg er nok en person med stor gjennomføringsevne, og jeg har jobbet tett med hele mitt store nettverk av tidligere kunder, kolleger, venner og familie. Jeg har brukt dem som sparringspartnere og spurt og gravd. Folk er utrolig velvillige til å gi innspill. Dessuten har jeg beholdt en deltidsjobb foreløpig. Det gir trygghet i oppstartfasen.Har du gode råd til andre som ønsker å realisere en slik drøm?Diskuter planene dine med flest mulig uten å være redd for at andre skal stjele ideen din. Jeg er først i løypa, men det kommer sikkert andre som vil gjøre det samme.Hva tror du vil være årsaken hvis du ikke lykkes? Jeg er avhengig av at ryktet sprer seg om at jeg leverer god kvalitet. Men jeg tenker aldri på at dette ikke kommer til å gå. Dette skal gå!

TILBAKE TIL START

En ekte gründer starter gjerne på nytt. Igjen og igjen. Når de vel er på toppen, er det ikke alltid slik at de blir der. De starter på scratch nok en gang, og bygger stein på stein. Eller stokk på stokk, ville kanskje Cato Haugen si. 36-åringen har nylig sagt opp jobben som konserndirektør i Hafslund til fordel for laftebransjen.Haugen grunnla et vekterselskap sammen med tre andre i 1993. I de neste åtte årene vokste selskapet til 80 ansatte. Hafslund kjøpte virksomheten i 2001, og Haugen ble med over. De neste årene vokste både selskapet og ansvaret, og i 2005 ble han en av konserndirektørene i Hafslund, pent plassert på hovedkontoret på Skøyen.Noen måneder senere tar han avgjørelsen om å slutte i konsernet, for å vie hele sin oppmerksomhet til norsk lafteproduksjon. Det var et prosjekt som i utgangspunktet skulle være på si´, men som var for spennende til at det kunne være en deltidsbeskjeftigelse. Gründeren har sett at det finnes et potensial, nå er det bare å satse på nytt. Tilsynelatende uten bekymringer. For investoren vet nok hva han gjør. Han har satset og vunnet før. Sprengt grenser og vært uredd med tanke på nye ting.Få hadde nok gjort det samme som meg, men utfordringen ved å lykkes i å begynne med noe på egen hånd var for fristende til å la det være. Du skal gjøre det du har lyst til, sier Haugen.Det er kanskje vanskelig å forklare for andre hvorfor man forlater en trygg direktørstol og høy lønn til fordel for et nytt marked og en ny, forholdsvis ukjent organisasjon. Haugen sier at fremtiden i Hafslund er svært interessant, og at utfordringene står i kø:Det er høy puls, adrenalin og action akkurat som jeg liker det. Men jeg eier ikke bedriften. Det betyr at beslutningsprosessene blir lengre enn om jeg kunne tatt avgjørelsene selv. Hurtigheten er noe av det som driver en gründer. Forklaringen finnes i hver enkelt person, og er kanskje ikke drevet av ytre omstendigheter i stor grad.Det er sjelden at mer penger fører til at folk endrer karrieren. Men det er pengene som oftest brukes som begrunnelse for ikke å gjøre det. Flere har fortalt meg at de hadde gjort det samme, dersom de hadde hatt muligheten. Alle kan gjøre det de har lyst til. Jeg tror at mange er for fastlåst i samfunnet. De tør ikke å bryte med forventninger. Mange ser for mange hindringer til at de klarer å ta fatt i sin egen situasjon og gjøre noe med det. Det behøver ikke å dreie seg bare om endringer på jobben, men også om å bruke fritiden på en mer verdifull måte.

RÅD TIL ANDRE

Men tilbake til Provence der Hotell des deux amis står som et lysende symbol på at Olav Øwre og Per-Henning Arntsen har gjort det som mange andre bare drømmer om. Andre kan tenke det og ville det, men det er få som våger det.Hvilke råd har dere til de som har drømmer som de ikke våger å realisere? Det viktigste er vel å tenke alvorlig gjennom hva man vil med livet. Mange er misfornøyd med mye, men de tar seg aldri tid til å sette seg ned å tenke alvorlig gjennom hva de vil gjøre for å få det bedre. Det handler om å ta valg. Man er nødt til å bestemme seg for at man vil ta grep i sitt eget liv og gjøre ting som bringer en inn på rett spor. Det betyr ikke at man må gjøre så drastiske endringer som vi har gjort. Det å ta grep i sitt eget liv kan også være å ta grep som gjør at man får det bedre i den jobben man er i, og det livet man lever i dag. Problemene forsvinner ikke av seg selv fordi man begynner med noe helt annet. Tvert imot skal man ha det bra med seg selv og partneren for å lykkes med alle de utfordringene som en stor omstilling i livet innebærer, sier de. Men på tross av all jobbingen og omstillingen det har medført: Ingen av dem er i tvil om at de ville ha gjort det samme igjen.