- Beklager, men ingen slipper inn når vi holder kurs. Da er deltakerne midt i prosessen, og må ikke forstyrres. Men kanskje vi kan treffes kvelden før, foreslår kursleder Anniken C. Strøm.Et par uker senere møtes vi på Bardøla Høyfjellshotell på Geilo. Den andre kurslederen, Göran Sjögren, har tatt toget fra Sverige. Anniken fra Oslo. Det er sen kveld, og tidlig neste morgen starter de et maratonløp som skal vare helt til fredag formiddag. Innen den tid har åtte fremmede mennesker gjennomgått alle faser i en gruppeprosess. De har sannsynligvis ledd mye, kanskje grått litt, og gitt og fått gode råd . Noen har blitt bestevenner. Andre har følt konflikter og misforståelser tett inn på kroppen. Det er slikt som skjer når veltrente kursledere setter i gang prosesser som ingen egentlig vet utfallet av, men som de i løpet av kursuken skal lære seg å håndtere. I følge Anniken er det helt ufarlig. UGL (Utvikling av grupper og ledere) handler om å lære gruppeprosesser gjennom å oppleve dem selv. Og på fredag er alle venner igjen? - Det er ingen garanti, men fullt mulig. Målet med kurset er at man kan forstå og har erfart hvordan man kan skape vennskap av uenigheter eller konflikter. Og alle kommer til å lande før fredag, lover Anniken, før hun legger til: - Men de kommer til å lande på ulike steder i forhold til hvilken lærdom de behøver.UGL er ikke et nytt konsept. Kurset ble utviklet av det svenske forsvaret og innført som obligatorisk del av offisersutdanningen i Sverige i 1981. På slutten av 80-tallet ble konseptet plukket opp av næringslivet, og siden den gang har 15.000 svensker gjennomført kurset. Det er det samme kurset som nå tilbys av UGL Norge.
Kurslokalet er enkelt innredet. Ti nakne stoler står mot hverandre i en liten halvsirkel. Én til hver deltaker og kursleder. Det er ingen bord å gjemme seg bak, ingen steder å feste blikket, bortsett fra på hverandre og et par flippover tavler. På den ene tavlen ønskes deltakerne velkommen til UGL. På den andre står det Will Schutz, 1958.Will Schutz mente at hvis du skal vokse som menneske må du bli bevisst dine egne handlingsmønster og forsvarmekanismer. Økt selvinnsikt vil gi økt selvfølelse, og dermed økt produktivitet, kreativitet og motivasjon. Å kjenne seg selv, mente Schutz, er nøkkelen til å løse organisatoriske problem.At Will Schutz står på tavlen kan tyde på at neste morgen starter med en teoribolk. Det er sikkert helt greit for spente deltakere som trenger tid på å sitte seg inn i halvsirkelen. Men dette er definitivt ikke et teorikurs i følge Göran Sjögren. De skal lære av sine egne opplevelser. Mange kjenner teoriene om gruppeprosesser, men de har kanskje aldri forstått det. Kunnskapen må ned i hjertet, og så opp igjen, sier han.
Anniken Strøm er siviløkonom og jobbet mange år i finans- og oljeindustrien, før hun selv deltok på et UGL kurs i 1996. Det ble starten på en prosess med selvutvikling, terapi og trenerutdanning frem til hun ble sertifisert som kursleder.- Du må kjenne deg selv for å være en god veileder. Vår jobb er å få frem de gode prosessene, uten at vi ender opp med sensitivitetstrening, sier hun. Nå har hun holdt ti kurs sammen med Gøran Sjøgren. Han jobbet tidligere som major i det svenske forsvaret, og har vært kursleder siden 1993.Hva gjør dere for å være best mulig forberedt til en slik uke? Hvordan lader dere batteriene?- Jeg forsøker å være mest mulig uthvilt. Jeg slår av mobilen, og løper gjerne Nordmarka rundt. Dessuten bruker jeg mye tid på å gå gjennom kjøreplanen og forberede øvelsene som deltakerne skal gjennom. For oss starter ikke kurset i morgen tidlig. Vi har startet både praktisk og mentalt for lenge siden, sier Anniken.
Hva med etikk i forbindelse med gruppeprosesser. Hvor setter dere grensene for hvor langt prosessene skal gå? - Vi inviterer folk til å utvikle seg selv, og det er veldig viktig å respektere individuelle grenser. Noen ganger gir vi dem et kjærlig puff, men vi verken krever eller forsøker å pushe noen til å strekke seg ut over egne grenser. Kunsten er å være å vite hva gruppen behøver til enhver tid for at gruppen og individene skal utvikles. Målet med disse kursene er ikke å endre seg selv som person, men å forstå seg selv bedre, sier hun. - Alle mennesker bærer med seg en ryggsekk, men vi borrer ikke hull i ryggsekken på dette kurset. Da må de gå på andre kurs. Dette er ikke terapi. Det vi gir dem er verktøy som de kan bruke i sitt daglige liv, både privat og på jobb, og hjelpe dem til å finne sine styrker og svakheter i samhandling med andre, sier Göran. Hva er det som motiverer dere som kursledere? - Hvis vi har klart å få deltakerne til å titte på seg selv og dra lærdom av det, da føler jeg meg verdifull. Noen søker kanskje videre selvutvikling, andre ser nye muligheter i jobben og noen får kanskje et bedre forhold til barn og familie. I Sverige har jeg holdt UGL kurs for tusen personer. Hvis jeg har klart å påvirke dem i positiv retning, så betyr det at jeg kanskje har bidratt til å skape en litt bedre verden, samtidig som jeg har et bra liv selv. Det er min motivasjon, sier Gøran.- For meg handler det om at vi mennesker kan skape det livet vi vil ha selv, hvis vi bare er bevisst på hva vi gjør og hvem vi er. Hvis jeg kan være en katalysator for at folk kan se seg selv som den de er, se de styrker de har, og så ta steget videre, da er jeg fornøyd, sier Anniken.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
